GJEVE-årsmeldingen 2024-2025
- Detaljer
- Publisert
GJEVE
Gjenreis Ekserserhuset venneforeningen
årsmeldingen 2024 - 2025
I GJEVE-året 2024-2025 vil vi etterstrebe en gjennomsiktig behandling av reguleringsplanen for gjenreising av Ekserserhuset.
https://www.nostebukten.org/aktuelle-saker3/115-gjeve-arsmeldingen-2023-2024
En uke før forrige årsmøte 15.06.24 fikk vi uforventet melding fra prosjektleder Johnny Berg ved Etat for utbygging om at reguleringsarbeidet på Baneveien var blitt utsatt fordi de måtte avklare hva bygget skal brukes til. Begrunnelsen var merkelig, fordi bruken var allerede avklart i Kulturarenaplanen 2019-2030 og bystyrevedtakene av 22.04.2020 og 30.03.2022: Ekserserhuset skal være et lavterskel kulturhus i kommunalt eie.
Sommeren 2024 måtte vi også avklare om forhandlingene om tilleggsareal for Ekserserhustomten fortsatt var strandet pga. krav fra Nøstegaten Eiendom AS som kommunen i årevis har holdt hemmelig for tilbakekjøp av en brøkdel av naboeiendommen som kommunen solgte til dem for bare én krone. (Ifølge bystyrevedtaket av 22.04.2020 skulle kommunen gå inn i forhandlinger med Nøstegaten Eiendom AS for å få tilstrekkelig areal for gjenreising.) Derfor skrev GJEVE-styreleder Lovret en epost til lederen for Etat for bygg og eiendom, Christian Fossdal, der han ble bedt om bekreftelse på at forhandlingene fortsatt var i stampe, dvs. om kommunen fortsatte å tillate Nøstegaten Eiendom AS å sette premissene uimotsagt. Vi fikk aldri svar fra Fossdal. Eposten ble besvart av en person som den gang var ukjent for oss, Christian Fredrik Hjemmen, som avfyrte denne tåkebomben:
Det jeg skrev var at vi, i stedet for å fortsette distributive forhandlinger der partenes reservasjonspunkter innebærer at man står overfor en negativ forhandlingssone som gjør det vanskelig å komme til en avtale, heller er enige om å ha en mer integrativ dialog gjennom reguleringsplanprosessen, der vi ser om vi kan finne andre løsninger – enn kontantbetaling – som ivaretar begge parters interesser. Det er ikke de samme som å si at det ikke likevel kan ende opp med et kontantoppgjør, men før vi går tilbake til det «sporet», ønsker vi å være sikre på at det ikke finnes andre løsninger som begge parter er bedre tjent med. (Christian F. Hjemmen 16.09.24)
I den grad det går an å tolke uttalelsen fra Hjemmen, fremgår det at ingen krav er blitt stilt til Nøstegaten Eiendom AS med tanke på brudd på kjøpskontrakten fra 2009 om ferdig restaurering av Nøstegaten 39-45 innen 2014 (dokumentert her: https://issuu.com/gjeve/docs/flipbook_1_det_bergenske_oligarki). Fravær av konsekvenser for tidligere uregelmessigheter lå til grunn for fortsatte uregelmessigheter omkring en tomt som Nøstegaten Eiendom AS kjøpte for én krone. Nøstegaten Eiendom AS fortsatte å neglisjere forpliktelsene de hadde for sine egne kulturhistoriske eiendommer på Nøstegaten 39-45, samtidig som de står i veien for gjenreising av Ekserserhuset på nabotomten. Hjemmen tåkela forhandlinger med Nøstegaten Eiendom AS og dermed ivaretok han deres interesser. At forhandlingene med Nøstegaten Eiendom AS strandet, er av underordnet betydning så lenge Hjemmen vant frem med sine egne interesser som styreleder for Sentralbadet kontorpåbygg AS. Tiltakshaverne på Sentralbadet har en forhistorie i mars 2023 med å prøve å erobre 100kvm av Ekserserhustomten, noe som ble dokumentert i denne høringsmerknaden fra GJEVE: https://www.nostebukten.org/det-siste-nytt-om-ekserserhuset?view=article&id=113:gjeve-merknad-om-sentralbadet&catid=25:om-oss
Når Hjemmen skrev om andre løsninger som begge parter (dvs. parter i det private næringslivet) er bedre tjent med, så kan man spørre om hvilken plass demokrati har i dette bildet. Man kan også spørre om hvor det enstemmige bystyrevedtaket av 30. mars 2022 om gjenreising av et lavterskel kulturhus i kommunalt eie står i strategiene til Hjemmen som leder Seksjon for strategisk eiendomsforvaltning i Bergen kommune. Man kan også spørre hvorfor henvendelsen til Fossdal om Ekserserhuset ble besvart av Hjemmen i stedet for Fossdal. Først i ettertid fikk vi vite at Hjemmen er sjefen både for Seksjon for strategisk eiendomsforvaltning i Bergen kommune og styreleder for Sentralbadet kontorpåbygg AS. Med andre ord, en henvendelse til en kommuneansatt (Fossdal) med overordnet ansvar for reguleringsplanen for gjenreising av Ekserserhuset ble heller besvart av Hjemmen som representerte Sentralbadet kontorpåbygg AS. Tiltakshaverne på Sentralbadet handlet allerede i mars 2023 i strid med å gjenreise Ekserserhuset på Ekserserhustomten. På grunn av Hjemmen ble Thetagruppen offisielt opprettet den 20.09.24 på 25-årsdagen til bystyrets vedtak om en midlertidig nedtaking av Ekserserhuset og snarlig gjenreising. Thetagruppen er en dekoderingsdugnad med det formål å knekke kodene gjemt inne i den kommunale tåkeleggingen (https://www.facebook.com/groups/2619807388230349).
Også for å markere 25-årsdagen til bystyrevedtaket av 20.09.1999 om demontering og midlertidig lagring av Ekserserhuset, skrev styreleder Lovret artikkelen Nøstegaten Eiendom AS - et demokratisk problem. Artikkelen belyser demokratiske og prinsippielle sider omkring hvordan den oligarkiske Nøstegaten Eiendom AS har hindret gjenreising av Ekserserhuset. Verken Bergens Tidende eller Bergensavisen ville trykke artikkelen. Avisene har tidligere påvist et positiv engasjement for gjenreising av Ekserserhuset på Baneveien.
Den veldedighetskonserten som skaffet til veie midler til verdens første Leif Erikson monument i Boston foregikk på Ekserserhuset. Dette fremhevet GJEVE for å markere høydepunktet for utvandringsjubileet i 2025. Høydepunktet er den 9. oktober, dagen amerikanske presidenter har erklært som Leif Erikson Day for å markere transatlantiske bånd. Et informasjonsskriv med planleggingsopplysninger (https://crossings.norwegianamerican.com/wp-content/uploads/2024/04/2025-Planning-Guide-4.28.24.pdf) ble sendt til kulturbyråden og andre politikere i kommunen i den forhåpning at de brukte muligheten som foreligger i Ekserserhuset for markeringen av 200-årsjubileet for norsk masseutvandring til USA.
Utover høsten 2024 etterlyste GJEVE tegn for igangsettelse av reguleringsplanen for gjenreising av Ekserserhuset på Baneveien som kulturbyråden gjentatte ganger forsikret oss var igang. På vårparten samme år forsikret direktøren ved Etat for utbygging Willy Gjesdal, på møtet Sentralbadet - triumf eller tragedie i regi av Bergens arkitektforening, oss om at Ekserserhuset skal gjenreises på Baneveien. Vi fikk stadig forsikringer fra kommunen om gjenreising av Ekserserhuset på Baneveien i tråd med fire ulike bystyrevedtak, sist på et møte 23.10.2024 i regi av Seksjon for kunst og og kulturutvikling, jf. referat 05.11.2024. Ifølge referatet var Hjemmen tilstede på dette møtet. Man kan spørre hvorfor. Likevel fremgår det i referatet:
…det er fremdeles intensjon om å arbeide videre med
reguleringsplanen for reetablering av Ekserserhuset på tomten i
Baneveien, gnr. 165/bnr. 1037.
Undertegnet
Harm Christian Tolden, Kommunaldirektør
Maja Zahl, Konstituert seksjonssjef
Frida Solberg Ellingsen, Rådgiver
Rundt årsskiftet 2024-2025 hadde vi en oppfatning om at vi var blitt utsatt for uthaling, og den 2. april 2025 fikk vi vite at vi faktisk var blitt utsatt for direkte motarbeiding av en aktør i det private næringslivet som ønsket Ekserserhuset gjenreist på USF. Kommunen lot en privat aktør bli premissleverandør i strid med kommunens egne demokratiske vedtak da Bergens Tidende publiserte en artikkel på oppfording av Tor Fredrik Müller, CEO ved EGD Property AS. Müllers selskap eier luksuskontorfellesskapet Baneveien 16 som er 40 meter fra stedet inngangen til et gjenreist lavterskel Ekserserhuset skal ligge, ifølge et enstemmig bystyrevedtak. EGD beskriver selv Baneveien 16 som high-end: https://egd.no/en/property-item/baneveien-16/
BT-artikkelen benevner ikke med ett ord hvorfor og hvordan det er mulig å ignorere de fire ulike bystyrevedtakene som går inn for gjenreising av Ekserserhuset på Baneveien, samt seks ulike planforslag for gjenreising av Ekserserhuset på Baneveien - fire av disse utarbeidet av profesjonelle arkitekter. BT-artikkelen benevner ikke hvordan Müller-forslaget er i strid med BT sin egen dekning av saken gjennom en rekke av deres artikler om gjenreising av Ekserserhuset på Baneveien. BT fremstilte heller Müller-forslaget i utelukkende positive vendinger. I BT sin verden må et demokratisk bystyrevedtak vike til fordel for en aktør i næringslivet som kan ha klare interesser for å styre utviklingen i strid med kvartalet rett over gaten. Her ligger landets eldste trehusrekke i en by og Ekserserhuset, Norges første kulturhus, som er blitt enstemmig vedtatt gjenreist i dette trehusmiljøet.
I mars 2025 kom enda en aktør fra det private næringslivet, Gaute Baarøy. Ifølge websiden https://www.gautebaaroy.no/, er Gaute Baarøy AS et bergensbasert firma som tilbyr tjenester innenfor arealplanlegging. Baarøy påpekte hvordan midler kan skaffes for utvikling av området mellom USF og Kjødehallen der Müller foreslo Ekserserhuset gjenreist. I Baarøys epost av den 14.03.25 til Plan og bygningsetaten fremkom det tegn for et problem som har hjemsøkt Ekserserhuset siden 2010; aktører med liten interesse for å få Ekserserhuset gjenreist som prøver å anskaffe midler knyttet til Sparebanken Vest/Norge sin forpliktelse til å gjenreise Ekserserhuset. I 2010 sa BiT Teatergarasjen at de kunne gjenreise en del av Ekserserhuset under gjenoppbyggingen av BiT. Forslaget ble lagt på hylla. Deretter fikk arkitektfirmaet CUBUS i en mer omfattende sak midler fra Sparebanken Vest/Norge til å fremme et for CUBUS lukrativt, men ikke-gjennomførbart forslag om et 90 millioners kroner prosjekt på Ekserserhustomten.
Baarøys e-post av den 14.03.25 viser til et lignende forsøk.(Eposten ble sendt til Kristoffer Brosvik og Ørjan Olsen ved Plan og bygningsetaten og er registrert som del av reguleringsplanen for USF som Sak 78, Merknader i sak, klargjøring av intensjon vedrørende E-huset og alternative volum Kulturkvartalet Verftet.)
Prosjektet har ingen midler til dette tiltaket, og Bergen kommune har
signalisert at det ikke er ytterligere midler for en slik etablering. Eneste måte
vi kan etablere et dekke i mellomrommet er ved å samtidig etablere et volum
som i forhold til egen kommersiell drift kan bekoste et slikt dekke. E-huset er
slik sett en gavepakke siden investeringer til dette går utenfor
prosjektmidlene avsatt av Bergen kommune.
Med andre ord, i fravær av pengestøtte fra kommunen kan de midler som Sparebanken Norge er forpliktet til å bruke på Ekserserhuset - slik tiltakshaverne på USF ser det - overføres fra tomten kommuen har avsatt på Baneveien og heller anvendes på USF.
Den lignende overføring til arkitektfirmaet CUBUS av nærmere en kvart million kroner som skulle ha blitt brukt for gjenreising av Ekserserhuset er dokumentert i GJEVE-årsmeldingen for 2019-2020: https://www.nostebukten.org/aktuelle-saker3/102-gjeve-arsmeldingen-2019-2020
BT-artikkelen av den 02.04.25, og den hemmelige lobbyvirksomhet den representerer, ble påklaget til Johanne Gillow, byantikvaren i Bergen. I BT den 02.04.25 kom Gillow med utsagn som var i strid med det enstemmige bystyrevedtaket av 30.03.22 og i strid med kommunale dokumenter om Baneveien som de støttet så sent som i november 2024. Brevet skrevet av GJEVE styreleder Lovret med overskriften Åpent demokrati og hemmelig lobbyvirksomhet ble sendt til Gillow den 06.04.25. Hovedmomenter til Lovret var:
- - gjentatte forsikringer fra kulturbyråd Digranes om at reguleringsarbeid for gjenreising av Ekserserhuset er igang.
- - et privat forslag som Tor Fredrik Müller lanserte i BT den 02.04.25 var stikk i strid med det demokratiske bystyrevedtaket av den 30.03.22.
- - Lobbyvirksomheten til Müller var udokumentert i den offentlige journal i Bergen kommune. Av den grunn ble følgende spørsmål stilt til Gillow: Hvor lenge har du kjent til forslaget til Müller, når ble det først presentert for deg?
Spørsmålet til Gillow ble stilt på grunnlag av følgende uttalelse hun ga i BT den 02.04.25 om forslaget til Müller:
Dette er utenfor tradisjonell tenkning om gjenreisning av demonterte kulturminner, men vi er åpne for å tenke nytt og vi ser frem til en videre god dialog med involverte parter.
Som tilsvar til denne uttalelsen fra Gillow skrev Lovret den 06.04.25 følgende i eposten Åpent demokrati og hemmelig lobbyvirksomhet:
Vi ber om at denne dialogen begynner umiddelbart og vi som de mest involverte parter, som har jobbet intensivt i over et tiår blir involvert i en åpen og gjennomsiktig demokratisk prosess.
I Gillow sitt svar til Lovret skrev Gillow at hun fikk vite om forslaget i desember 2024 fra en plankonsulent. Lovret ba så Gillow om å si hvem denne plankonsulenten var. Gillow nektet å oppgi navnet. Lovret tok så den 07.05.25 direkte telefonkontakt med Müller og han sa det var han som i desember 2024 orienterte Gillow per telefon. Müller sa også at han hadde regelmessig kontakt med Gillow og han skulle ringe henne (om en annen sak) samme dag. Hovedpoenget her er at den offentlig ansatte Gillow lot seg styre av en privat aktør (eller plankonsulent om du vil) på tvers av et enstemmig demokratisk bystyrevedtak.
Lovret er Nøstet, Verftet og Klosteret velforeningens representant i Representantskapet for USF. Av den grunn stilte Lovret på årsmøtet i Representantskapet for USF den 19.05.25 disse fire spørsmålene for å lodde realiteten i USF ledelsen sitt engasjement i Müller-forslaget. Lovret fikk følgende svar:
1. Når fikk ledelsen på USF først kjennskap til forslaget til Müller?
Svar: Vinteren. Lovret ba om presisering og Vogt kom frem til ca. november-desember 2024. I denne forbindelse er det særlig av interesse at Vogt sa at USF har vært rådgiver til firmaet Vill arkitektur (og ikke omvendt).
2. Har forslaget til Müller blitt grundig diskutert innad i ledelsen på USF?
Svar: Elisabeth Halvorsen sa «Ideen dukket opp på styremøtet i april 2025». (Underforstått Müller-forslaget var ikke grundig diskutert og «ideen» ble først diskutert sent i løpet.)
3. Hvordan stiller ledelsen på USF seg til forslaget til Müller?
Svar: Halvorsen sa de diskuterte «Om ideen kan brukes… Hva volumet kan brukes til». (Med andre ord overhodet ingen forpliktelse om gjenreising av Ekserserhuset fra USF ledelsen.)
4. Dersom ledelsen på USF støtter forslaget til Müller, hvilke konkrete steg har ledelsen tatt for få det realisert?
Svar: Vogt sa at de har undersøkt hva «grillen» kan brukes til uavhengig av Ekserserhuset. (Underforstått, plassering av Ekserserhuset henger i en tynn tråd og USF kan droppe Ekserserhuset når som helst til fordel for noe annet samme sted.)
I påvente av det lunkne engasjementet fra USF-ledelsen som ble vist under årsmøtet i USF, leste Lovret en uttalelse han skrev allerede før årsmøtet. I korte trekk fikk ledelsen en orientering om kulissespillet om Ekserserhuset. Lovret avsluttet sin tale ved å spørre USF-ledelsen om hvilken side de sto på - et demokratisk bystyrevedtak om et lavterskel kulturhus eller et motspill mot dette til fordel for EGD sitt high-end kontorfellesskap og luksusleiligheter 40 meter unna på Baneveien der Ekserserhuset ønskes gjenreist.
(For ordens skyld bør det nevnes at USF oftest er oppfattet som noe positivt i nærmiljøet, men når det det gjelder Ekserserhuset, så har USF blitt dratt inn i et spill der de må ta stilling til prinsipielle spørsmål om demokrati, kulturminner og skjult lobbyvirksomhet.)
Erfaringer fra det forrige året viser til at hovedmålsetningen fra den gang er enda viktigere i det kommende året. Av den grunn:
I GJEVE-året 2025-2026 vil vi etterstrebe en gjennomsiktig behandling av reguleringsplanen for gjenreising av Ekserserhuset.
Bergen den 15. juni 2025 (Edvard Grieg sin bursdag)
David M. Lovret, styreleder i GJEVE
Hans Petter Svege
John-Erik Ågotnes
Kopi:
Knut Olav Alhaug, Eduardo Andersen, Julie Andersland, Gaute Baarøy, Andreas Madsen Berg, Johnny Berg, Jan Fridtjof Bernt, Bergensavisen, Bergens Tidende, Bergen kommune ved Byantikvaren, Kristoffer Brosvik, Byombud Erik Dahl, Torstein Dahle, kulturbyråd Reidar Digranes, Per Morten Ekerhovd, Frida Ellingsen, Forskningsgruppen for Forvaltningsrett ved UiB, Fortidsminneforeningen Bergen lokallag, Christian Fossdal, Eira Martinsen Garrido, Erling Gjelsvik, Willy Gjesdahl, Elisabeth Halvorsen, Christian Hjemmen, Erlend Hofstad, Harald Victor Hovde, Eva Joly, Helge Jordal, Heidi Jæger, Jan Erik Kjerpeseth, Kulturdepartementet, Lars Kvamme, Tor Fredrik Müller, Katrine Nødtvedt, Erling Okkenhaug, Ørjan Olsen, Riksantikvaren, Sveinung Rotevatn, David Sandved, Inger-Lise Skarstein, Reidar Stålesen, Siren Sundland, Evy Sørensen, Harm Christian Tolden, Torbjørn Torsvik, Finn Bjørn Tønder, Transparency International Norge, Arne Veidung, Ivar Chelsom Vogt, Maja Zahl
