Det skjønne lokalet som kalles Ekserserhuset

Publisert

 

Ole Bulls eneste igjenværende scene i Bergen.

 

Les også det siste nytt om Ekserserhuset 

«DET SKJØNNE LOKALE SOM KALLES EKSERSERHUSET»

 

Av førstearkivar Christopher John Harris ved Statsarkivet i Bergen

[utdrag]

 

 

Ole Bull hadde vært på turné i Amerika om vinteren 1872-1873, og han hadde syslet med planer om å få reist et monument til minne om Leif Eirikson, den egentlige oppdager av Amerika. En komité ble dannet og innsamlingen, særlig blant norskamerikanere, satt i gang. Av en eller annen grunn gikk innsamlingen dårlig, og Ole Bull måtte begynne en konsertserie der inntektene skulle gå til Leif Eirikson-fondet. Han bestemte seg for å reise tilbake til Norge med hele sin familie, for å gi flere konserter i de største byene. Vi har bare plass her til å fortelle om konserten i Bergen, som på flere måter ble den mest minnerik av alle.

     En Ole Bull konsert ville ha trukket et fullt hus alene, men den berømte fiolinisten overtalte både Edvard Grieg og Bjørnstjerne Bjørnson om å være med ham. Konserten skulle holdes i Ekserserhuset i midten av august 1873. Alle tre kjente hverandre fra før, men forholdet mellom Ole Bull og Grieg sies å ha vært spesielt. Om vinteren 1872-1873 hadde Bjørnson arbeidet intenst med de første tre aktene til «Olav Tryggvason» som skulle bli et opera-samarbeid mellom ham og Grieg. Om sommeren 1873 satt Grieg i Sandviken for å komponere musikken til operaen, men alle tre var villig til å legge arbeidet til side for å opptre i Ekserserhuset. For Bjørnstjerne Bjørnson betydde dette en lang reise fra Christiania hvor han forberedte reisen til Østerrike og Italia med hele familien. Grieg hadde håpet at Bjørnson tok med seg flere akter av «Olav Tryggvason», mens Bjørnson håpet å kunne overtale «Grieg´ne» å  være med til Italia hvor de kunne fortsette å skrive og komponere.

     Det var tre av de store norske heltene som entret scenen i Ekserserhuset på en varm sommerkveld, mandag 11. august klokken 1900. Ekserserhuset ble valgt fordi det var det eneste stedet utenom den forholdsvis nye Arbeiderforeningen Festsal, som kunne holde mer enn 300-400 tilskuere. Arbeiderforeningen var opptatt med framvisning av et verdenskjent vokskabinett og mindre konserter. Ole Bull valgte derfor Ekserserhuset.

     Nyheten om konserten spredte seg fort i Bergen, og i tillegg ble det annonsert i avisene. Selv om det bare var tre personnavn i annonsene, og i programmet, var det flere med på scenen. Det var et helt mannskor som sang Griegs «Landkjenning», og konen til Ole Bull, Sara, akkompagnerte Ole Bull på klaveret i enkelte stykker, mens Grieg akkompagnerte ham i andre. Hva gjorde så Bjørnson? I programmet står det «Indledningstale ved Bjørnstjerne Bjørnson», og dette var en stor begivenhet i seg selv. Dette var ingen kort tale, nei! Det var et langt foredrag om hele Leif Eiriksons livsløp. Et lite utdrag av avisomtalen etterpå vil gi oss et inntrykk av «talen». Etter sagaberetningene ble:

«.. Leif og Frøidis' Ophold i Vinland (ble) omtalt med Udførlighed, og mange Kjendsgjerninger, der paany godtgjorde Paalideligheden hos Sagaerne, blev fremført og skildret i et ligesaa klart som interessant Afsnit. Derpaa gik Taleren over til at vise os, i hvilken Forbindelse Christopher Colombus´ Tanke, Plan og Reise stod til Leifs Opdagelse af Vinland; han omtalte den historiske Kjendsgjerning, at Sagaens beretning var bleven meddelt Adam af Bremen, var kommen Paven for Øre og derhos blev spredt udover Sydeuropa før Colombus undfangede sin Plan. I nogle korte Bemærkninger omtaltes, baade hvorledes Colombus havde indhentet nærmere Besked paa selve Island om Leifs Opdagelse samt faat et (vistnok ufuldkomment) kart over det opdagede Land, og hvad Colombus i et Brev strax efter har nedtegnet i den Anledning. Tilslut fremhævede Taleren, hvilken Betydning et Mindesmerke i Amerika over Leif vilde have saavel for Nordmændene i Amerika som for os her hjemme ... Bjørnson blev saavel ved sin Fremtræden som ved Talens Slutning hilset med stærk Applaus ...» - Bergensposten 13.08.1873

Bjørnson må ha talt i bort i mot tre kvarter, men han var så engasjert at han klarte å få publikummet i en svært begeistret stemning.

     Vi vet ikke hvordan Ekserserhuset var innredet denne kvelden, men i annonsene er det nevnt nummererte plasser, så det er sannsynlig at det har vært en del sitteplasser. Det var ingen stoler i bygget, så vi kan lure på om en del av publikummet har tatt stoler med seg, eller om de har stått under hele konserten?

     Dernest dukket Ole Bull opp på scenen til sterk applaus, og spilte sin egen komposisjon, fantasien «Langt borti Vesten ligger et Land». Alle hans senere opptredender på scenen, sammen med Grieg eller fru Sara Bull, ble også møtt

«med sterk Applaus og med den Begeistring som Ole Bulls Buestrøg altid vekker hos Bergens publikum..».

Alle solistene ble kalt på scenen flere ganger, og helt til slutt spilte Ole Bull «Variasjoner over en norsk folkemelodi» som et ekstranummer. Konserten vakte stor jubel i det fullsatte Ekserserhuset, og blant det frammøtte «elegante Publikum» som avisen skrev.

     Denne konserten er kjent og omtalt i biografiene til både Ole Bull og Edvard Grieg, men det var enda en konsert i Ekserserhuset denne uken. En konsert som av en eller annen grunn har vært ukjent i ettertiden.

     Samme mandagen som de tre store skulle opptre stod det et leserinnleg i avisen «Bergensposten».

«D´HEERER OLE BULL, BJØRNSTJERNE BJØRNSON OG EDVARD GRIEG!

Lad ogsaa os Smaafolk faa være med paa at yde vor Skjærv til et Monument for vor gjæve Landsmand, Amerikas Opdager, Leif Eirikson, og lad os paa samme Tid faa Anledning til at deltage i en saadan sjelden Nydelse, som den, der i Aften er forbeholdt de mere bemidlede Klasser af Folket. Kort og godt: giv os en «Folkekoncert» for en billig Entré. Derved ville i glæde ogsaa os og paa samme Tid bringe den smukke Tanke at reise en Mindestøtte over Leif Eirikson - sin Udførelse et Skridt nærmere.

              ÆRBØDIGST FLERE ARBEIDERE»

                                                   DEN  11TE. AUGUST 1873.

Billettene til mandag kveld hadde kostet 3 ort for nummererte plasser, og 60 skilling for unummererte. Dette var ganske høye priser sammenlignet med de mer vanlige, folkelige konserter og teaterforestillinger, som kostet mellom 12-24 skilling. Når publikum omtales som «elegante» i avisen, er det tydelig at det var byens beste borgere som hadde fylt Ekserserhuset under den første konserten.

     Leserinnlegget virket som ønsket. Både Ole Bull og Bjørnstjerne Bjørnson var radikale, og meget vennlig innstilt overfor arbeiderklassen. Bjørnson sa at han var villig til å opptre igjen, men dessverre måtte han reise tilbake til Christiania allerede på tirsdag. Han tok dampskipet til Bolstad om morgenen, på vei mot Lærdal og Fillefjell. Edvard Grieg sies å ha vært altfor sterkt opptatt med musikken til en «større Kompositionen», og han kunne ikke finne tid til en ny konsert. Han kjørte tilbake til Sandviken hvor han hadde leiet den lille paviljongen på Elsesro (Gamle Bergen Museum i dag). Det var her han arbeidet på musikken til «Olav Tryggvason» - operaen som satte samarbeidet mellom han og Bjørnson på en prøve, og som Grieg aldri fullførte. Bergenserne fikk se og høre en fullført versjon i Grieghallen i høst [2000].

     Ole Bull måtte ikke spørres to ganger, og allerede på onsdag ble det varslet en ny konsert, en Folkekonsert, i Ekserserhuset til inntekt for et minnesmerke til Leif Eirikson. Billettprisene var nå 24 skilling for nummererte, og 18 skilling for unummererte plasser. Det skulle være en konsert med bare norskkomponert musikk.

 

 

Ekserserhuset fullt til randen

NÅR VI SER EKSERSERHUSET i dag, umalt og innesperret, er det vanskelig å forestille seg hvordan stemningen i og rundt bygget må ha vært klokken 1800 torsdag, 15. august 1873. Det var da dørene ble åpnet, og konserten begynte klokken 1900. I timen fram til konserten begynte var det mer enn 1200 personer som gikk gjennom porten fra Engen, og inn i huset. Dette er litt i underkant av hva Grieghallen holder i dag. Ekserserhuset var kun pyntet med norske flagg, og bak scenen hang den berømte silkefanen som Ole Bull hadde fått i Amerika. Denne er et norsk flagg, men unionsmerket er byttet ut med det amerikanske unionsflagget. Flagget er utstilt i villaen på Lysøen i dag.

http://www.fortidsminneforeningen.no/digitalt-museum/ole-bulls-flagg

http://www.ba.no/Bergensk_verdensstjerne_gikk_f_rst_i_prosesjonen__Under_eget_flagg-5-8-73811.html

     Avisanmeldelsen to dager senere er verdt å gjengi nesten i sin helhet:

«...Allerede idet Ole Bull viste sig med Violinen i Haanden brød den begeistret Jubel løs med Haandklap og Hurraraab, hvilket hyppigt gjentog sig i Aftenens Løb. Først spilte Ole Bull «Grønlandsvisen», «Langt borti Vesten ligger et Land», hvis Text og Oprindelse først blev mundtlig forklaret af Ole Bull, inden han lod Tonerne tolke Indholdet. Det næste Numer var «Sæterbesøget» med Akkompagnement af Piano og Orgel, som vakte enthusiastisk Applaus; derpaa sang Ingolf Schjøtt med megen Dygtighed og et vakkert Foredrag «Bergens Stift», Tekst af Welhaven og Musik af Kierulf. De øvrige Numere af Ole Bull, var «Nordmændene i Orienten: Mahomed Marsch, Mauriske Sange og Danse», «Norske Folkeviser og Danse» ved Edv. Grieg, og «Norske Folkedanse», ethver af disse Numre blev modtaget med Jubel af Publikum og ved Slutningsnumeret ble der udbragt et «Længe leve Ole Bull» ledsaget af vedholdende Hurraraab. Efter nye Fremkaldelser og Bravoraab spilte Ole Bull med den ham saa eiendommelige Inderlighed og Varme den bergenske Nationalsang «Jeg tog min nystemte Cithar ihænde», der nu som alltid vakte Publikums Jubel og enthusiastiske Bifaldsraab.

     Koncerten, der blev given i «amerikansk Stil», det er: uden Pause mellem de forskjellige Numre, var i alle Henseender en af de mest vellykkede, Bergens Publikum har hørt; skulde noget særskilt Numer fremhæves, maatte det vel være «Sæterbesøgets» vidunderlige deilige Tonemaleri, de nationale Danse og Melodier og Bergens Nationalsang; men i Grunden var Publikum i en uafbrudt begeistret Stemning fra først til sidst ..»                       - Bergensposten 16.08.1873    

 

I løpet av et par dager hadde ca. 2500 personer vært på to konserter i Ekserserhuset. Mange år senere mintes Grieg den ene konserten i en tale for Bjørnson, og han kalte bygget «det skjønne lokale, som kalles Ekserserhuset..»       

       

 

 

 

 

 

 

 

 

[artikkelen til Harris er et utdrag av en lengre artikkel på 35 sider som omhandler plan- og byggearbeidet til Ekserserhuset; opprettelsen i 1821, samt glanstiden til Ekserserhuset på 1800-tallet. Artikkelen ble publisert i Gamle Bergen årbok 2000]