Fremdeles like kurant

Publisert

Folkets dom om nybygget til Sparebanken Vest: http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Misfornoyde-med-nytt-bankbygg-3350033.html

12.07.11 ble Sparebanken Vests (SpV) plan for en underjordisk parkeringsplass for 245 biler avvist av Miljøverndepartementet. Dette ga mulighet for en størrelsesreduksjon som kunne ha ført til en offentlig plass langs Jonsvollsgaten. SpV forspilte denne muligheten.

Innvendinger fra 2009 er beskrevet her. Den Blå Kors-aktige fasade som er nå ved siden av DNS skyggebelegger Teaterparken og Banesmaukvartalet. I planfasen var den estetiske utformingen ikke engang et tema i den offentlige saksbehandlingen.

Nøstet, Verftet og Klosteret velforening
Nordnes bydelshus
Klostergaten 2
5005 Bergen

Etat for byggesak og private planer
Postboks 7700
5020 Bergen

 
MERKNAD TIL: FORSLAG TIL REGULERINGSENDRING MED KONSEKVENSUTREDNING FOR BERGENHUS, GNR 165, BNR 1000 M.FL., JONSVOLLSKVARTALET, PLANNUMMER 60370000

Vi viser til forslag til reguleringsendring nevnt ovenfor og vil med dette meddele den følgende merknad:

Kommunedelplan Sentrum er den overordnete plan for byutvikling i Bergen. Kommunedelplan Sentrum er ikke et formålsløst dokument og av den grunn bør det ikke være gjenstand for tilfeldige eller vikarierende tolkninger eller overseelser. Kommunedelplan Sentrum er heller grunnloven for byutvikling. Derfor vil samtlige momenter i den følgende merknad være befestet i momenter fra offentlige bestemmelser i Kommunedelplan Sentrum.

Viser først til §§4, 5 og 13 i Kommunedelplan Sentrum og så til hvordan Plannummer 60370000 bryter med bestemmelsene i Kommunedelplan Sentrum (heretter KDP) som er listet i Bilag 1.

Vi vil begynne med selve utformingen til tiltakshaverens innsendte dokumentasjon og viser til følgende moment fra §2 i KDPs innledende bestemmelser om byggeprosjekter:

Perspektiv
Kommunen kan kreve at søknaden inneholder perspektiv eller fotomontasje som illustrerer forslag sett fra viktige standpunkt i gatene og bylandskapet før og etter endring

Vi kan ikke se at tiltakshaveren har illustrert forslaget før og etter endring sett i forhold til det viktigste perspektivet for bylandskapet innen planområdet, nemlig forslaget sett fra foran og ved siden av Den Nationale Scene/Teaterparken. I fravær av disse vil vi vise til en fotomontasje av forslaget sett fra foran DNS ved Ibsenmonumentet (Bilag 2); forslaget sett fra vestsiden av DNS ved Bjørnsonmonumentet (Bilag 3); samt forslaget sett fra østsiden av DNS på Christian Michelsensgate (Bilag 4.). Ut fra disse fremkommer det at tiltakshaveren fremmer et forslag som vil ha umiddelbar virkning på de nevnte områdene omkring DNS. At fagnotatene ikke har poengtert og krevd en slik fotomontasje eller kommentert dens fravær, sier noe om sviktende rutiner i kontrollorganet som skulle ha gjennomgått forslaget.

KDP § 4.5 (tredje ledd)
Fasader mot byrom (byromsveggene)
Fasadene mot offentlig byrom må tilpasses terrengfallet og de naturlige ganglinjene langs gaterommet

Forslaget til tiltakshaveren representerer en brå avslutning der kulturaksen møter veggen i gatekrysset Teatergaten-Jonsvollsgaten. Plan 60370000 representerer således det motsatte av tilpasning til terrengfallet og den naturlige ganglinje langs gaterommet idet fasaden til planbygget vil blokkere terrengfallet. Dette problemet kunne ha blitt løst dersom forslagsstiller ikke hadde gått inn for utilbørlig plassutnyttelse på tomten på Jonsvollskvartalet og tilrettelagt området parallelt til Jonsvollsgaten for en offentlig plass som ville være synlig fra Teaterparken, Vaskerelven og Engen langs Teatergaten. Vi viser til vår forrige merknad av den 07.07.08 der et vedlegg med en alternativ bebyggelse ble foreslått (Bilag 5). Vi ser Sparebanken Vests (heretter SPV) innspill i denne henseende som et forsøk på å ekspropriere det offentlige rom for private kommersielle interesserer til fordel for reklameringer av virksomhetene til SPV.
 
KDP §4.6 (tredje til sjette ledd)
Ny bebyggelse bør beskrive og forsterke sentrums landskapskarakter av daldrag og høyderygger, samt sjøtilknytning.
Nye bygg med viktig allmenn funksjon, bør få plassering og størrelse som markerer og harmoniserer med viktige landskapstrekk.
Bebyggelsesmønsterets karakteristiske sammenhengende teppe med nært forhold til naturlandskapet, skal videreføres i alle nye prosjekt. Målestokken i de enkelte strøk må respekteres dersom ikke overordnete landskapstrekk tilsier annet.
De samme momenter som ble nevnt under KDP §4.5 er gjeldende også her. Mens drøftelsen under KDP §4.5 vektlegger det problematiske at ganglinjen langs gaterommet på Vaskerelven møter en vegg på krysset Teatergaten-Jonsvollsgaten, underforstått en vannrett hindring, vil vi under drøftelsen av §4.6 fremheve den opplevelsen, eller mangelen på sådan, av forslagsstillerens prosjekt sett ovenfra. En vesentlig kvalitet i Bergens trehusmiljø er dets taklandskap. Dette taklandskapet er både sammenhengende sett i forhold til viktige landskapstrekk som høyder og daldrag, og variert pga. mangfoldet i dens selvgrodde stil. Bevaring av dette er hjemlet i KDPs bestemmelser om spesifikke landdrag som skal ivaretas og forsterkes avbildet i KDPs landskapsformskart (Bilag 6).
Det som preger forslagsstillerens prosjekt er mangelen på en opplevelse av taklandskapet; dette primært pga. høyden til forslagsstillerens nybygg sett i forhold til nærmiljøet. Taket til forslagsstillerens nybygg vises riktignok i en perspektivtegning, men dette perspektivet har intet å gjøre med et menneskelig perspektiv sett fra ganglinjene i gaterommet. Manglende menneskelige perspektiver er noe som for øvrig preger de fleste av forslagsstillerens tegninger, noe som fører til at presentasjonen blir illusorisk. Forslagsstiller har riktignok brukt en perspektivtegning av planområdet sett fra det lite trafikkerte fortauet på baksiden av DNS. Forslagsstilleren har derimot unnlatt å levere perspektivtegninger av planområdet sett fra Vaskerelven eller Ole Bulls plass, noen av de viktigste fotgjengerfeltene langs kulturaksen.
 
KDP §5.1 (femte ledd)
Byrommenes åpne karakter og de viktige sammenhenger og utsiktslinjene til landskapet og landemerkene må bevares og forsterkes.
Plannummer 60370000 utraderer utsiktslinjene mellom kulturmiljøer og historiske miljøer, først og fremst utsiktslinjene midt i Bergens kulturakse fra Engen til Nøstet og fra Baneveien til Teaterparken/Teatergaten. Det er særlig klanderverdig at forslagsstilleren benekter dette åpenbare trekket i tilsvar til Nøstet, Verftet og Klosteret velforeningens merknad av 07.07.08 og at fagnotatet fra Bergen kommune ikke har bemerket dette. Plannummer 60370000 har således verken bevart eller forsterket den viktige sammenhengen mellom Nøstet og Engen, noe som representerer et møte mellom land og sjø, indre bysentrum og ytre bysentrum. Disse estetiske verdiene er viktig både for Bergens renommerte kulturelle integritet, dens forhold til sjøen og Hurtigrutekaien og pga. dens betyding for boligstrøket både ved  Engen og Nordnes som er regulert til spesialområdebevaring.

KDP §5.2 (første ledd)
Byrommenes historiefortellende egenskaper som byplanelement og som forbindelse mellom viktige byfunksjoner skal legges til grunn ved opparbeidingen. Viktige historiske detaljer må bevares, rekonstrueres eller nytolkes.
Banesmaukvartalet med dens middelalderstruktur som er synlig fra Engen og teaterparken er en betydningsfull historisk detalj i bybildet. Byen vil bli fratatt denne opplevelsen dersom plannummer 60370000 realiseres. Likeledes er Ekserserhuset en viktig historisk detalj som forslagsstilleren er forpliktet til å rekonstruere, ikke minst pga. dens samhørighet til teatermiljøet skapt av Ole Bull, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson på Engen på 1850-tallet. Teatermiljøet på Engen var i sin tid det viktigste i Norge og det har vært toneangivende i ettertiden for kulturlivet i Norge. Forslagsstilleren er selvsagt forpliktet til å rekonstruere Ekserserhuset og det er betenkelig at forslagsstilleren ikke har vektlagt gjenreisning av Ekserserhuset i planarbeidet.
 
KDP §5.6 (første ledd)
Spesielt verdifulle parker, hager og kirkegårder
Spesielt verdifulle parker, hager og kirkegårder er vist på plankart 3.
[i plankart 3 i KDP er teaterparken rundt DNS avmerket som spesielt verdifull] Det skal tas spesielt hensyn til parkenes egenart og landskapssammenheng ved utformingen av detaljløsninger for dekker, beplantning, utstyr og installasjoner. Det skal legges særlig vekt på å opprettholde områdenes åpne karakter og utsiktslinjer som gir opplevelse og forståelse av byen og landskapet.
Plannummer 60370000 vil stenge inn den åpne karakter til Teaterparken og stenge av mesteparten av utsiktslinjen til Banesmaukvartalet/Nøstet og dens viktige historiske detaljer. Opplevelsen av Banesmaukvartalet, gjennom dens historiske helhetsinntrykk er som nevnt av betydning for opplevelsen av forståelsen av byen og landskapet. I sitt tilsvar til vår merknad av den 07.07.08 har forslagsstilleren valgt benektning som en strategi for å møte innvendinger mot plannummer 60370000 og dens innvirkning på miljøet omkring Teaterparken. Vi vil fremheve viktigheten av at fagetaten og beslutningsmyndighetene ikke blir dratt inn i forslagsstillerens benektningsstrategier og anerkjenner virkeligheten av konsekvensene dersom plannummer 60370000 realiseres.

 KDP §13
Byutviklingsområder A-F
INFO: F. Vaskerelven og verneverdige kvartaler på begge sider
Områdene på begge sider av Vaskerelven har høy verneverdi, men er ennå ikke sikret gjennom en regulering til spesialområde bevaring.
Aktuelle utfordringer:
*Det er behov for en offentlig plan med regulering til spesialområde
* Opprustning av Neumannsgate
*Forbedre forgjenger-kontakten [sic] mot Nøstetorget med sjøtilknytning og kulturaktivitetene videre mot USF- og mot bykjernen
Retningslinjer for utarbeidelse av plan for utviklingsområdet F. Vaskerelven mm.
Planen skal legge grunnlag for videre utvikling av området med kulturaktiviteter som utnytter og innordner seg den verneverdige bebyggelsen.
Det skal legges til rette for gode fotgjengerforhold innenfor området, og mellom området og bykjernen og mot Nøstetorget og sjøfronten.
I denne prosessen bør man særlig være oppmerksom på forsøk på "preemptive demolition" (dvs. foregripsrivning, jf. Bilag 7: artikkelen i New York Times den 28.11.08). På grunnlag av de meget omdiskuterte prosessene forut for og omkring tiltakshaverens anskaffelse av arealet på Jonsvollkvartalet, kan det være grunn til å være bevisst på utvikling i området omkring Vaskerelven for å sikre at den er forenlig med bestemmelsene i KDP §13.

Mange av momentene i det sist nevnte ledd i KDP §13 er i overensstemmelse med et annet offentlig dokument, nemlig Bergensprogrammet som ble vedtatt i bystyret og Stortinget. Også Bergensprogrammet vektlegger gode fotgjengerforhold innenfor området, og mellom området og bykjernen, Nøstetorget/sjøfronten.
Plannummer 60370000 bryter med seks av de ni overordnede bestemmelsene i Bergensprogrammet, nemlig [i rekkefølgen til nummereringen i Bergensprogrammet]:
 
1. Trafikkveksten skal dempes
Plannummer 60370000 sender skadelige og forvirrende kontrabeskjeder i denne henseende. I tillegg til de overlagte brudd mot Bergensprogrammet som plan 60370000 representerer, bidrar planen til allmenn undergraving av myndighetsutøvelser fra Staten, fylket og kommunen.

 2. Byutviklingen skal gi mindre transportbehov
Byutviklingen kan være et gode dersom mindre transportbehov kan være et mål i byutvikling. Overbelastningen som de forslåtte 245 parkeringsplasser vil forårsake i nærområdet representerer et uforskammet inngrep i et område som allerede er overbelastet av de forhold som 950 parkeringsplasser i Klostergarasjen forårsaker. Plannummer 60370000 er et overtramp mot bestemmelsene i KDP, Bergensprogrammet og Bergen kommunes egne parkeringsnormer som tilsier fra 78 til maksimalt 98 parkeringsplasser innenfor det aktuelle området. De 245 parkeringsplasser som SPV foreslår er tiltenkt de 750 ansatte de ønsker å presse inn på lokalet. Enda verre blir det når SPV vil skape forhold for tilreisende utenfra gjennom opprettelse av 1600 sitteplasser i møtelokaler i det foreslåtte nybygget. I telekonferansens tidsalder hvorfor trengs 1600 sitteplasser og de unødvendige rundturer det innebærer? Ulempene ved 1600 sitteplasser er firefoldige: for det første pga. arealbrukens belastning til nærområdet; for det andre pga. det innvendige energiforbruket; for det tredje pga. utvendig energiforbruk ved reiser til og fra de nevnte auditorier og konferanselokaler; og for det fjerde pga. trafikken og miljøbelastningen som disse reiser forårsaker.
Det finnes mangfoldige møtelokaliteter i den umiddelbare nærheten av Jonsvollskvartalet for enhver anledning: 15 møtelokaliteter på Scandic Bergen City, bl.a. 5 saler som kan romme 1000 mennesker og plenumssal for 600 mennesker; 13 saler på Konsertpaleet; 5 saler på Magnus Barfot; 3 saler på DNS for høytidelige anledninger; samt Folkets hus. Samtlige av de nevnte møtelokaliteter er nærmere offentlige transportmidler (Bybanen; Bystasjonen, NSB og Flybussen) enn Jonsvollskvartalet.

 


3. Større del av trafikkveksten skal over på kollektivtrafikken
På dens nåværende lokaler i Kaigaten har SPV allerede per 2009 en av de gunstigste plasseringer i Bergen sentrum med tanke på kollektivtrafikken. Plasseringen i Kaigaten vil bli enda gunstigere når Bybanen er fullført. Etter 2010 vil SPVs lokale i Kaigaten være en av de beste lokaler på landsbasis med tanke på tilgang til kollektivtrafikken. Overlagt forspillelse av disse gunstige forhold er ikke bare fornuftsstridige, men rettsstridige hvis vi skal tro at offentlige bestemmelser skal ha noen legal påvirkningskraft i de viktigste tilfeller som gjelder byplanlegging og plassering av arbeidsplasser. Også på landsbasis er det få lokaler med like mange fulltidsarbeidsplasser med såpass fordelaktige plasseringer i nærheten av knutepunkter for kollektivtrafikk som det man finner på SPVs lokaler på Kaigaten. Å flytte arbeidsplasser derfra til en mindre gagnlig plassering i forhold til kollektivtrafikken er umoralsk når man tenker på de signaler den sender til fremtidige generasjoner.

 


4. De investeringer som er gjort i infrastruktur skal utnyttes bedre
Det bør tilføyes under punkt 3 at Bergensprogrammet representerer noen av de største offentlige utgifter i Bergens historie. Det bør ikke være nødvendig å påpeke at den infrastrukturen som Bybanen og Bergensbanen representerer selvsagt skal tas i bruk. Ansvarlige private foretak skulle kunne ta selvstendig initiativ til å ta i bruk infrastrukturen til kollektivtrafikk uten at det må påtvinges gjennom offentlige føringer. At SPV ikke tilrettelegger for økt brukt av kollektivtrafikk er en ting, men da SPV til og med kommer med argumenter som overdekker brudd mot Bergensprogrammet med forfalskete argumenter om miljøvennligheten til plannummer 60370000, avsløres det hvor skrupuløs SPV kan være.
 
5. Miljøbelastningen fra trafikk skal reduseres
Tiltakshaverens konsekvensutredninger har likevel konstatert at området rundt DNS er et kulturmiljø av stor betydning. Miljøbelastning fra økt trafikk i dette området er selvsagt til bry for fotgjengere som ønsker å nyte et av Norges beste bymiljøer på Engen, så vel som for de som må sitte i bilkø pga. denne trafikken.
 
6. Sentrum skal skjermes for uønsket trafikkpress
Bergensprogrammet med denne bestemmelsen foregriper hvordan aktiv forebygging er nødvendig mot trafikkpresset. Plannummer 60370000 vil representere et betydelig feiltrinn i denne forbindelse. Av størst betydning både for KDP og Bergensprogrammet vil plannummer 60370000 forårsake trafikkpress i et tradisjonelt byområde som i sin helhet ble grunnlagt i tidsalderen før bilens ankomst.

 

Konklusjon
Vi vil avslutte med å påminne om saksbehandlernes og beslutningsmyndighetenes lovmessige, etiske og moralske ansvar for å sikre at bestemmelsene i grunnloven for byutviklingen blir håndhevet gjennom Kommunedelplanen for Bergen Sentrum.


Bergen den 2. november 2009

 
Styret i Nøstet, Verftet og Klosteret velforening

                                       Truls Larsen, formann

 

 

 

Carl Fredrik Dalaker   Sophie Dedekvam Kryvi   Liv Lingjerde             

David M. Lovret, Odd Skudal

 

kopi:

 

- Fortidsminneforeningen i Hordaland

- Riksantikvaren

- Norsk kulturråd

- Miljøverndepartementet

- Bergens Tidende