En tale

Velkommen til Stranges Stiftelsen og opprettelsesmøte til Gjenreis Ekserserhuset venneforeningen. Navnet mitt er David M. Lovret, norsk-amerikaner.

     Angående møteplanen i kveld vil jeg først si noe om Ekserserhusets historie, deretter vil jeg lede en diskusjon  om  hvilken utforming GJEVE bør ha som organisasjon. Med tanke på disse to perspektiver, henholdsvis Ekserserhusets fortid og Ekserserhusets fremtid kan man si at vi ikke kan endre Ekserserhusets fortid, men vi kan styre utviklingen for Ekserserhuset i fremtiden i en positiv retning.

     Ekserserhuset er Bergens første kulturhus. Det mangfold av bruksmuligheter som Ekserserhuset har, representerer ikke bare tiltenkte fremtidige bruksmuligheter, men heller en tradisjon i Ekserserhusets historie. Bergen var alt å dømme først ute i å bruke et militært ekserserhus som et kulturhus. Ekserserhuset i Bergen er altså ikke det eneste ekserserhus i Norge, men fordi Ekserserhuset i Bergen ble brukt som et kulturhus på et tidlig tidspunkt, er det det ekserserhuset med den mest begivenhetsrike historie. Det eldste gjenværende og muligens første ekserserhuset i Norge ble bygget i Trondheim i 1806. Deretter ble to ekserserhus bygget i 1808 i henholdsvis Kristiansand og Fredrikstad. I tillegg finnes et ekserserhus i Halden. De nevnte ekserserhusene er velholdt, prominente i bybildene og godt ivaretatt av de antikvariske myndigheter. Minst et av disse, det i Fredrikstad er blitt foreslått til verneklasse 1; den samme verneklasse Ekserserhuset i Bergen trolig ville ha fått dersom huset ikke ble utsatt for dobbeltspill av politikere og eiendomsspekulanter i Bergen. Disse ekserserhusene kan brukes som referansebygg for gjenreisning av Ekserserhuset i Bergen. F.eks. hvilken type tidsriktig kledning kan tas i bruk. Det ekserserhuset i Norge som ligner mest på Ekserserhuset i Bergen er i Fredrikstad, dette fordi huset der i likhet med huset i Bergen er bygget med halvvalmtak. Nøsteboden her i Bergen har også halvvalmtak på siden vendt mot Nøstegaten.

     Ekserserhuset i Bergen er det største ekserserhus i Norge. De andre ekserserhusene er nærmere 300 kvm i størrelse, mens Ekserserhuset i Bergen har et gulvareal på 460 kvm.

     Ekserserhusene i Norge ble som sagt bygget tidlig på 1800-tallet. På denne tiden pågikk krigen mot Napoleon. Også Norge var sterkt preget av nøden forårsaket av denne krigen, noe som fremgår i diktet Terje Vigen:

Saa lakket og led det til krigens aar

i attenhundred og ni.

Endnu gaar sagn om de trængselskaar

som folket da stedtes i.

 

     Ekserserhuset i Bergen var foreslått allerede i 1811, men ble først fullført i 1821, sju år etter Norges uavhengighet. Uavhengigheten var selvsagt en direkte konsekvens av krigen mot Napoleon. Ekserserhuset i Bergen er et av de første militærbyggverk som ble reist i det selvstendige Norge. Ekserserhuset var opprinnelig bygget for det bergenhusiske infanteriregiment og hadde en militær funksjon i ca. 20 år. Det var da at kommandanten på  Bergenhus festning begynte å leie ut bygget til ulike aktører i datidens kulturliv.

[Eidsvollmann og Stortingsmann, skaperen av det norske flagget, Fredrik Meltzer, skrev i sin dagbok at han var på en hesteforestilling med kunstridning i Ekserserhuset den 3. februar 1826., jf. artikkelen til C. Harris. Ifølge Harris leide kommandanten på Bergenhus festning ut Ekserserhuset til andre artister allerede i 1820-årene.]

     Apropos Napoleon, kan det nevnes at en oppsetning om Napoleon fant sted i Ekserserhuset i 1844. Jeg viser til teaterplakaten for denne forestillingen som du finner avbildet på side 92 i boken Ibsen i Bergen. Der fremgår det at denne produksjonen som het Napoleon Bonaparte, Republikken og Keiserdømmet eller De 100 Dage besto av, jeg siterer: høiere Ridderkunst og Hestedressur. Det var altså en fremføring med hester. De hundre dager i tittelen henviser til det hundre dagers keiserdømmet som Napoleon etablerte etter at han ble slått i slaget ved Leipzig i oktober 1813; slaget ved Leipzig førte til Kieltraktaten og opprettelsen av den norske stat. Dette 100 dagers keiserdømmet i 1815 ble som kjent endelig avløst etter slaget ved Waterloo.

     Også akrobater deltok i stykket om Napoleon, og det er nærliggende å tenke at Ekserserhuset var en forgjenger for Carte Blanche og BiT Teatergarasjen.

     Man kan spørre om kommandanten ved Bergenhus Festning bare var interessert i penger da han leide ut Ekserserhuset til teaterkompaniet som fremførte stykket om Napoleon den 11. juni 1844. Kan hende han også ønsket å bruke oppsetningen for å fremme norsk patriotisme ved å vise til de farer som ferdes på kontinentet i det som den gang var den nære fortid. Napoleon Bonaparte, Republikken og Keiserdømmet eller de 100 dager er uansett meg bekjent det første teaterstykke som ble fremført i Ekserserhuset og kan hende stykket var en brekkstang for bruk av Ekserserhust til allmenne kulturformål senere. Det er mitt ønske at GJEVE kan være et forum for å avklare slike spørsmål.

     Teaterkompaniet som satte opp forestillingen om Napoleon var av den samme type tilreisende utenlandske teaterkompanier som Ole Bull prøvde å motvirke da han etablerte Det norske Teateret i 1850, med tilholdsstedet på Komediebakken. Det fremgår av omslaget til artikkelheftet Ekserserhuset – en kommunal farse at Komedieteateret bare var 60 meter unna Ekserserhuset og de var således en del av det samme teatermiljø. Her igangsatte Bull karrierene til de unge og uetablerte Ibsen og Bjørnson. Da inviterte han dem til Bergen for å skape et hjemmedyrket norsk teater som var selvstendig fra utenlandske påvirkninger [eller rettere sagt selvstendig fra utenlandsk dominans; påvirkningen var jo tilstede].

     I 1850-årene fikk Ekserserhuset en mer prosaisk anvendelse da Bergens Arbeidersamfunn hadde sitt første møte i Ekserserhuset, etter sigende med opptil ett tusen fremmøtte. Man kan lure på når buekorpsene først begynte å bruke Ekserserhuset, men det er et spørsmål jeg vil overlate til de med kjennskap til historien til buekorpsene.

     Da Ole Bull, Edvard Grieg og Bjørnstjerne Bjørnson hadde en veldedighetskonsert i Ekserserhuset i 1873 med det formål å reise et Leif Erikson monument i Boston var det ikke bare et høydepunkt i historien til Ekserserhuset. Det var også et av høydepunktene i livene til disse tre store skikkelser. Tretti år senere erindret Grieg denne konserten på sin bursdag den 15. juni. Da fortalte han et selskap bestående av blant andre Bjørnson at i Ekserserhuset spilte Grieg sammen med Ole Bull for første og eneste gang. Den dagen erindret Grieg (sitat) .. det skjønne lokalet som kalles Ekserserhuset. Grieg var en mann som hadde sett mange konserthus i sin tid, men det var likevel noe med Ekserserhuset som berørte ham. Grieg, i likhet med Bull og Bjørnson, var alltid på jakt etter det særnorske og det kan hende Ekserserhuset representerte trebyen Bergen.

     Førstearkivar ved Statsarkivet i Bergen, Christopher Harris har beskrevet denne konserten veldig godt i en artikkel fra 2000 om Ekserserhusets historie. Utdraget av artikkelen som omhandler Leif Erikson veldedighetskonserten i 1873 kan lastes ned på www.nøstebukten.org

     En gledelig nyhet kom meg i hende for tre dager siden da Leif Erikson International Foundation, som er basert i Seattle i USA, sendte en støtteerklæring til oss, viser til dette brevet som dere kan få en kopi av. 

     På slutten av 1800-tallet ble mange frivillige organisasjoner opprettet i Norge. De årstallene man ser på paradefaner den første og syttende mai er vitnesbyrd om disse. Ekserserhuset var et tilholdssted for mange av disse organisasjoner.

     Da DNS ble opprettet i 1909 ble det den gang kjent som Det nye teateret.  Det nye teater var da ikke bare et banesår for Det Gamle Teateret – dvs. Komedieteateret. DNS var et banesår også for Ekserserhuset. DNS slo to fluer i en smekk. Dette fordi i tillegg til å utrangere Komedieteateret, kjøpte DNS Ekserserhuset for å skaffe sårt tiltrengt lagerplass for teaterrekvisita. Man kan lure på om motivet også var å bli kvitt en konkurrent, men det var uansett effekten. Dette var inngangen til en hundreårsnatt som vi ennå ikke har våknet fra. Som kjent er det mørkest før demringen, noe den politiske behandling av Ekserserhuset i tidsrommet 2000-2012 vitner om. Men det er vi som må stå for demringen til Ekserserhuset i et nytt årtusen, og jeg vil dermed innlede den andre delen av denne kvelden med en diskusjon om hvordan GJEVE kan utformes.