Byantikvaren svært kritisk til Skanska på Dikkedokken-NORD

Publisert

Byantikvarens merknad. 201333746 Bergenhus, Gnr 165 bnr 555 mfl, dikkedokken Reguleringsplan
Byantikvarens innspill til planetaten til materialet som er innkommet til 2. gangs behandling
Reguleringsformål og arkitektur:
Byantikvaren har sterke innvendinger mot at det legges opp til boligutbygging med høy
utnytting i planområdet. Den høye utnyttelsen og bygningstypologien vil vesentlig vil svekke
kulturmiljøet og områdets historiske karakter, der trehusbebyggelsen, Verftet, Fredriksberg
og Galgebakken står i en særstilling. Selve planområdet, nede langs sjøfronten, er og har
historisk vært preget av industri. En høy, «vertikal» boligutbygging som foreslått, kommer i
konflikt med bylandskapet og områdets kulturhistoriske verdi, og vil svekke den historiske
sammenhengen mellom trehusgrenden og Verftet. Høydene er uheldig også sett fra sjøsiden.
Blokkene vil endre preget av industri som alltid har dominert sjøfronten i sentrale deler av
byen. Der det tidligere har vært en forholdsvis naturlig opptrapping av bebyggelsen i den
bratte vestsiden mot Fredriksberg, er boligblokkene alt for høye i forhold til de
bakenforliggende trehusene og annen bebyggelse. Dette er uheldig.
Ivaretagelse av Bergens egenart og særpreg avhenger ikke bare av bevaring av historiske
enkeltbygninger og -miljø, men må også baseres på å videreføre de kvalitetene og
egenskapene som kjennetegner det historiske bymiljøet. Bergens identitet er uløselig knyttet
til historien som handels- og havneby, en historie som inntil helt nylig preget nær sagt hele
sjølinjen sentralt i byen, også på Nøstet og vestsiden av Nordnes. Standardiseringen med en
slik type boligutbygging i sjøsonen bidrar ikke til å videreføre Bergens særpreg og
kulturmiljøets kvaliteter, men til å svekke den.
Kultur kan med fordel være det primære formålet i planområdet, dette ville styrke det rike
kulturlivet som har etablert seg på USF. Kulturformål vil på en langt bedre måte kunne
tilpasses det industrielle preget.
Dersom det likevel skulle vedtas boligformål, har vi følgende innspill til utbyggingen:
. § 1.3 Arktektur: Vi anbefaler tegl/et muralt uttrykk som spiller på verftsindustrien som
historisk har preget området. Dette bør gjenspeiles i både form, høyder og materialitet.
Arkitektonisk bør fasadeuttrykket og volum varieres. Større fasader bør også deles opp og gis
et variert arkitektonisk uttrykk. Varierte byggehøyder innenfor hvert enkelt volum bør
reguleres inn, og byggehøydene bør vesentlig ned.
. Det bør ikke legges opp til en forside og en bakside på bebyggelsen, og bygningene bør
ha flere innganger fra flere sider. Svalgangsløsninger frarådes. Det kunne med fordel også
åpnes for flere arkitektkontor innen samme planområde, for å legge til rette for større
variasjon, opplevelse og identitet.
. Vi er negativ til etablering av takterrasser, noe som ikke har tradisjon eller forbilder i
området. På grunn av terrengforholdene vil takterrasser bli en svært dominerende og uheldig
del av arkitekturen. Inngjerding og møblering vil også få en dominerende virkning i bybildet.
. BKB 2og BKB4 ut mot dokken: her foreslår vi at inngang til leilighetene går direkte fra
hage/uteoppholdsareal, for å skape et levende miljø rundt dokkrommet.
. Variasjon i uttrykket er viktig, for opplevelse av et attraktivt bomiljø, med boligarkitektur av
høy kvalitet. Det er ikke naturlig i dette området med en lesbar, stor boligutbygging med
ensartet, monotont uttrykk. En bør motvirke en slik virkning med å variere fasadeuttrykkene,
a la Kanalbyen København. Planen bør stille krav om slik variasjon. En struktur der
bygningene nærmest sjøen lå med fasaden rett ned i sjø uten kai foran, ville også spille
videre på noe av den strukturen som er karakteristisk for havneområdene.
. Arkitekturen bør ikke domineres av altaner. Størrelsen på privat uteoppholdsareal er
problematisk i så henseende. Utenpåhengte altaner forankret på søyler frarådes, da dette
erfaringsmessig fører til ensartede fasader med lav arkitektonisk kvalitet. Et krav om 7 kvm til
hver enhet kan bare forsvares hvis det er få enheter. Lie Øyen arkitekter argumenterer med
verftsindustri som forbilde for planforslaget. Historien med verftsindustri og dokk er ikke
forenlig med stor utstrekning av altaner.
. Balkonger: § 5.2/formålsgrenser sier at balkonger kan krage ut over formålsgrensen. Privat
uteopphold sier at balkonger kan krage ut inntil to meter/en meter. Vi går imot en større
utkraging enn 1 meter både mot indre og ytre rom, da dette innebærer at det kommer inn
støttesøyler som vil komme til å dominere fasadene, og som normalt gir dårlig arkitektur og
representerer en dårlig tilpasning mellom nytt og gammelt i området. Lysforhold inne
påvirkes også negativt.
Mot ytre rom: Balkonger bør ikke krage utenfor formålsgrensen, men integreres i
bygningsvolumet. De bør innarbeides som en del av det overordnede arkitektoniske
uttrykket. Samlet bør de etter vårt syn ikke utgjøre mer enn halve fasadebredden. Selv om
dette er fordyrende, er det viktig for å oppnå kravet om arkitektur av høy kvalitet.
Mot indre rom: Hovedvekten av altaner bør vende inn mot det indre
gårdsrommet/fellesområdet. Her kan enheter på nederste plan få et smalt halvprivatisert
område med private terrasser, forsiktig avgrenset fra fellesområdene. Oppover fasadene kan
det tillates en kombinasjon av franske altaner og balkonger i max 1 meters dybde, forankret i
bygningsvolumet uten frittstående søyler. Krav til materialitet må innarbeides i
bestemmelsene.
Nivåforskjellen i det indre gårdsrommet er utfordrende mtp uteoppholdsareal, og vi er
skeptisk til en inndeling i terrasser og med gjerder etc.
Kunne det vurderes å utfordre pbl og dagens KPA, med hensyn til krav til privat
uteoppholdsareal/altaner? Ambisjonsnivået for arkitektonisk kvalitet bør veie tungt i denne
planen, og det anbefales å legge opp til variasjon med hensyn til størrelse på privat
uteoppholdsareal (mindre balkonger/franske balkonger/ fellesanlegg).
BFS:
. § 5.3 BFS/eksisterende trehus. Hus med eiendom bør reguleres til hensynssone bevaring
kulturmiljø i plankart. Det er gitt bestemmelser om bevaring av fasader, materialbruk mm,
det er bra. I tillegg bør bevaring av hovedkonstruksjon inn i bestemmelsene.
Gatedekket øst for dokken:
. BKB2 er trukket lengre tilbake fra gaten Georgernes Verft enn eksisterende bygning. På grunn
av nye byggehøyder og siktlinjer mot USF er dette nødvendig, men det er samtidig uheldig at
veistykket på dette området vil fremstå nærmest som en plass. Dette vil ytterligere svekke
den historiske veiforbindelsen mellom trehusgrenden og USF, som er det historiske veiløpet.
Denne gateforbindelsen ble svekket ved etableringen av Georgernes Verft. Vi anbefaler at
det historiske veiløpet som kommer fra Strangehagen/Verftsgaten og møter gaten
Georgernes Verft, markeres i bakken med brostein/annet dekke, for å bøte på dette og
reetablere en visuell lesbarhet av denne viktige historiske sammenhengen.
Høyder:
. Høyder- nytt er at 6. etasje er trukket inn. Dette bedrer siktlinjen mellom trehusgrenden og
USF, og er sånn sett en forbedring. Byantikvaren mener likevel at høyder fortsatt er en stor
utfordring i planen, og at bygningsvolumene og typologi i stor grad svekker
opplevelsesverdien og lesbarheten knyttet til Fredriksberg, USF, dokken og trehusmiljøet.
Sett fra sjøsiden svekkes Bergens egenart og det overordnede bybildet i dette området
vesentlig. Vi mener at bygningene ikke burde være særlig høyere enn i dag.
. Dokkhus:
Byantikvaren anbefaler ikke en utvidelse av dokkhuset. Bygningen skal bevares med sin
nåværende høyde, bredde, takform og lengde. Dagens bygning tilsvarer det opprinnelige
dokkhuset. Ombygging til beboelse kan tillate dersom det skjer med tungtveiende hensyn til
verneverdi. Bygningen må dokumenteres før søknad om ombygging. Fasadeuttrykket bør
forsøkes tilbakeført, og ombygging skje i samråd med Byantikvaren.
Dokken:
. Utkraging av gaten er tatt ut av forslaget, dette er positivt.
. Vi går imot utfyllinger innerst i dokken for å etablere gangforbindelse. Dokken bør bevares
med sin opprinnelige form og størrelse. En gangforbindelse her innerst i dokken bør heller
legges som en smal bro/landgang, slik figur 15 i kulturminnedokumentasjonen viser at
situasjonen var i 1957. (I tillegg kan det som planlagt etableres en bredere gangbro der ute
hvor dokkskipet lå, denne maks 3,5 meter bred, som var den bredden slusen hadde i 1951).
Steinsetting rundt dokken skal bevares. Vi er også negativ til etablering av sittetrapper rundt
dokken, som er vist i illustrasjonsmaterialet, disse svekker historisk lesbarhet av
kulturminnet.
. Både plassering, utforming og materialbruk av broene skal styrke og bevare verfts- og den
maritime historien, og avklares med Byantikvaren.
. § 2.2 Verneinteresser og kulturminnedokumentasjon/§ 9.1.1 «Alle tiltak som berører
dokken skal til fylkeskonservatoren for uttalelse». Vi ber om at dette endres til Byantikvaren
som uttalepart. Dokken er ikke et fredet kulturminne.