GJEVE merknad til høringen om Kulturarenaplan 2019 - 2030

Publisert

HØRINGSSVAR KULTURARENAPLAN 2019 - 2030

 

Det positive potensialet med Ekserserhuset for Bergen sentrum er i seg selv god nok grunn for å sikre husets gjenreisning på krigsskadetomten på Baneveienbak Nøstegaten 39-45. Det skulle ikke være nødvendig å stadig måtte nevne forpliktelsene til gjenreisning som lå til grunn for husets nedtaking. Men pga. 20 år med ansvarsfraskrivelse, sendrektighet og benektning av betingelsen om forpliktelsen til gjenreisning, er det dessverre nødvendig. Ifølge bystyrevedtaket fra den 20. september 1999 skulle Ekserserhuset gjenreises “snarlig“ etter at det ble demontert. Nedtaking av Ekserserhuset derimot, ble behandlet som en hastesak. Denne hastebehandlingen ble påklaget bare seks uker etterpå i Riksantikvarens brev av den 3. november 1999:

 

“Hordaland fylkeskommune valgte å ikke fremme innsigelsene som var varslet mot reguleringsplanen for Jonsvollskvartalet, til tross for fylkeskonservatorens faglige vurdering vedrørende kvartalets høye verdi som kulturmiljø og særlig ekserserhuset som karakteriseres som fredningsverdig. Reguleringsplanen ble derfor vedtatt og egengodkjent i Bergen bystyre den 20. september 1999. Riksantikvaren ble ikke orientert om dette i Hordaland fylkeskommune før etterat saken var blitt vedtatt i bystyret. Dette er ikke i samsvar med forskriftene for delegering, Miljøverndepartetmentets rundskriv T-4/92 side 28. Riksantikvaren ble derfor fratatt muligheten til selv å fremme innsigelse mot planen. Ettersom reguleringsplanen etter Riksantikvarens vurdering innebærer at kulturminner av nasjonal verdi blir fjernet, ville Riksantikvaren ha fremmet slik innsigelse.”

 

I samme brevet fra Riksantikvaren av den 3. november 1999 fremgår det at

“Husets nye tomt må være i nærheten av den gamle…” Dette kravet ble gjentatt flere ganger etterpå, blant annet i brevene fra Riksantikvaren av den 6. oktober 2000 og 9. desember 2003. Brevene fra Riksantikvaren av den 3. november 1999, 6. oktober 2000 og 3. desember 2003 er i sin helhet lagt ut på www.nøstebukten.org I tillegg finnes brevene i sin helhet også i et informasjonskompendium om Ekserserhuset som er blitt skannet og innlemmet i arkivene til Kulturdepartementet, Riksantikvaren og Bergen kommune.

 

Ekserserhuset i Bergen er et av de fem ekserserhusene i landet som ble bygget tidlig på 1800-tallet. Ekserserhuset i Bergen har den gjeveste kulturhistorien, men er blitt dårligst behandlet av kommunale saksbehandlere der profitt for næringslivet var styringsprinsippet. Forpliktelsen om gjenreisning har blitt ignorert av Sparebanken Vest.

Ekserserhuset ble demontert pga. et kommunalt vedtak. Det er et kommunalt ansvar å sikre at Sparebanken Vest oppfyller sine forpliktelser om gjenreisning. 

 

Det 20-årige sammenbruddet i kommunal ansvarlighet er et nasjonalt skrekkeksempel på hva som kan skje med kulturminner i en hensynsløs kommunal forvaltning. En skjerpende faktor er at i de snart 20 årene som har gått siden vedtaket om Ekserserhusets demontering ble vedtatt, har nesten samtlige av de opprinnelige saksbehandlerne enten forlatt politikken eller forduftet til andre verv uten offentlig å ha blitt stilt til ansvar for hva de har gjort. En ny generasjon politikere erstattet dem uten at de har det samme kjennskap til saken. Dette er ansvarspulverisering på sitt verste der sendrektighet og handlingslammelse er blitt sikret gjennom uvitenheten til en ny generasjon av politikere.

 

I fravær av kommunal styring har GJEVE (Gjenreis Ekserserhuset venneforeningen) stått for fremdrift i prosessen for Ekserserhusets gjenreisning. GJEVE har i årenes løp vektlagt følgende i årsplanene:

 

2012: Etablering av GJEVE og utforming av GJEVE som organisasjon.

 

2013: Heftet Ekserserhuset bruk og plassering publisert av Sydnes & Nøstet velforening. Samme året innhentet GJEVE et prisoverslag fra arkitektfirmaet OPA FORM om prosjekteringsarbeidet for Ekserserhusets gjenreisning.

 

2014: Kontaktetablering og informasjonsformidling til kulturdepartementet under møter mellom GJEVE og daværende statssekretær Knut Olav Åmås, samt kulturkomiteen i Bergen kommune. Under disse møtene ble et informasjonskompendium utarbeidet av GJEVE levert til Åmås og kulturkomiteen. Dette informasjonskompendiumet er nå skannet i arkivene til Kulturdepartementet, Riksantikvaren og Bergen kommune.

 

2015: Publisering av artikkelen Forfallets veiledere i Bergens Tidende der den innbyrdes sammenheng i multiskandalen om Ekserserhuset og BiT Teatergarasjen er gjort rede for.

 

2016: GJEVE ble med i et radio-intervju hos NRK Hordaland.

 

2017: Synliggjøring av Ekserserhuset der modeller av arkitektstudent Elise Wiklund ble publisert på websiden www.nøstebukten.org 

 

2018: Arbeid med Kulturarenaplanen 2019 - 2030

 

GJEVE har jobbet iherdig i over seks år for å sikre gjenreisning av Ekserserhuset. Underveis har vi stadig etterlyst engasjement fra Bergen kommune, men har blitt møtt av en ansvarsfraskrivelse som bare er blitt overgått av ansvarsfraskrivelsen til Sparebanken Vest. I disse årene har Sparebanken Vest og Bergen kommune samarbeidet i skjønn forening om ansvarsfraskrivelse. Da Sparebanken Vest fikk motstand mot å bygge 245 parkeringsplasser på Jonsvollskvartalet, ble Ekserserhuset brukt aktivt som et forhandlingsgissel - Sparebanken Vest ville ikke ta noen steg for å få Ekserserhuset gjenreist før det ble avklart hvor mange parkeringsplasser de kunne få. Når forhandlingene ble avløst av Miljøverndepartementets krav, var behandling av Ekserserhuset på nytt lagt dødt til fordel for et nytt ledd i multiskandalen på Nøstet da det viste seg at det ikke ville bli noe av et nytt BiT teater på Nøstegaten 54, som bystyret trodde de hadde vedtatt å bygge i forbindelse med bystyrevedtaket av den 15. oktober 2007. I ett desperat trekk ble krigsskadetomten trukket frem som en erstatning for BiT, noe som ville føre til brudd mot kulturminnelovens § 6 i form av vold mot landets eldste urbane husrekke på Nøstegaten 39-45. Da Sentralbadet ble lansert som løsning i 2015 ble behandling av Ekserserhuset igjen satt på vent. Det var da at bystyret den 20. januar 2016 vedtok å finne en løsning for gjenreisning av Ekserserhuset så snart behandling av Sentralbadet var avklart. Den 2. mai 2017 kom statsminister Erna Solberg til Bergen for personlig å formidle at staten vil sikre midler til Sentralbadet. GJEVE tok da kontakt med kulturbyråden med en forespørsel om snarlig behandling av gjenreisning av Ekserserhuset i tråd med bystyrets vedtak av den 20. januar 2016. GJEVE ble så orientert om at gjenreisning av Ekserserhuset ikke kunne behandles før den nye Kulturarenaplanen ble lansert.

 

Finansiering av Sentralbadet i sin helhet er nå nesten fullstendig avklart og Kulturarenaplanen er lansert. Bergen kommune har et tungtveiende ansvar som har vokst hvert år gjennom 20 år. Etter to tiår med uttømmende unnskyldninger har kommunen et ansvar for et sterkt engasjement for å sikre Ekserserhusets gjenreisning. Dette ansvaret kan utøves gjennom:

 

  1. Stille Sparebanken Vest til ansvar for sine forpliktelser om å gjenreise Ekserserhuset.
  2. Tilrettelegge for Ekserserhusets gjenreisning ved å disponere krigsskadetomten.

 

Et gjenreist Ekserserhus på krigsskadetomten (kommunale tomt gnr. 165/bnr. 1037) ved Nøstegaten 39-45 vil i seg selv oppfylle Riksantikvarens krav om gjenreisning på eller i nærheten av husets opprinnelige plassering. Deretter er to ulike driftsmodeller aktuelle, henholdsvis kulturhusmodellen og selskapslokalmodellen. 

 

Kulturhusmodellen

Kulturhusmodellen innebærer offentlig eierskap (eller offentlig medeierskap) og en bredere og mer fleksibel bruksanvendelse. Lokale krefter, særlig Sydnes & Nøstet velforening har eksplisitt gått inn for kulturhusmodellen i form av et lavterskel all aktivitetshus. I tillegg har kulturhusmodellen fått implisitt støtte fra aktører i kulturlivet som har undertegnet intensjonsavtaler der de har formidlet sine ønsker om å bruke et gjenreist Ekserserhus. I skrivende stund har Bergen byLiv, BIFF, Fortidsminneforeningen, Nøstet, Verftet og Klosteret velforening, Sydnes & Nøstet velforening og Pepperkakebyen undertegnet intensjonsavtaler om bruk av Ekserserhuset. (Lederen av Pepperkakebyen, Steinar Kristoffersen mener riktignok at Ekserserhuset er for lite til å være en permanent løsning for Pepperkakebyen.) I tillegg har også festspilldirektør Anders Beyer ved Festspillene i Bergen (FiB) tatt kontakt med GJEVE for å melde en interesse i å bruke Ekserserhuset som et lokale for sammenkomster etter forestillinger på programmet. Behovet for et slikt lokale har vært påtrengende etter at FiB mistet Logen som et lokale etter at Hordaland Teater tok i bruk Logen. 

 

Selskapslokalmodellen

Selskapslokalmodellen innebærer privat eierskap og en bruksanvendelse avgrenset til verdiene til noen få eiere. Selskapslokalmodellen kan bety at bare brukere som eierne ønsker i deres selskap får anledning til å bruke Ekserserhuset. Vi er på det rene med at også selskapslokalmodellen rent bygningsmessig kan føre til en gjenreisning av Ekserserhuset forenlig med Riksantikvarens krav. Vi i GJEVE derimot, har helt fra stiftelsesdagen 15. juni 2012 heller ansett kulturhusmodellen som mer i tråd med historikken og tradisjonen til Ekserserhuset, byens første kulturhus.

 

Det er viktig at Bergen kommune ikke bruker uoverensstemmelse omkring kulturhusmodellen og selskapslokalmodellen som en unnskyldning for fortsatt handlingslammelse. Bergen kommune er best i stand til å koordinere en dialog for å sikre at interessene til begge partene blir ivaretatt.

 

Det er ingen enkeltstående byggverk i Bergen som kan måle seg med Ekserserhusets historikk som byens første kulturhus og symbolverdi som arnested for innsamling av midler til verdens første Leif Erikson monument. Ingen byggverk i landet kan sies å ha rommet Ole Bull, Edvard Grieg og Bjørnstjerne Bjørnson på en og samme anledning, men det kan Ekserserhuset.

 

I skrivende stund i august 2018 står tre av byens musikkinstitusjoner i fare for å bli nedlagt. Skjebnene til utestedene Garage, Chagall og Klubb Kok viser at det ikke alltid er best å overlate kontinuerlig drift av kulturarenaer til private aktører. Med moderate oppstartsmidler har Ekserserhuset potensialet til å bli økonomisk selvforsynende dersom flere kulturaktører får forsikringer om bruk høsten, vinteren og våren. I tillegg har Ekserserhuset en stor, men lite omtalt, mulighet for turister i et stort omfang om sommeren. Symbolverdien til Ekserserhuset som åstedet til veldedighetskonserten for verdens første Leif Erikson monument vil særlig appellere til nord-amerikanere. En kopi av den spesiallagde varianten av et norsk-amerikansk flagg som Ole Bull fikk fra New York filharmonisk orkester kan med fordel henge i Ekserserhuset. Ole Bull tok med dette flagget til veldedighetskonserten i 1873 da han opptrådte i Ekserserhuset sammen med Bjørnson og Grieg.

 

Ekserserhuset har to store dører på hver ende som er egnet for gjennomstrømming av de store mengder turister som går gjennom strøket på veien til Bryggen. Ekserserhuset kan bidra til å avlaste Bryggen. Muligheten, for ikke å snakke om nødvendigheten av å avlaste Bryggen mot overbelastningen som 600 000 cruiseturister forårsaker, er presserende. Denne overbelastningen har allerede forringet opplevelsen av Bryggen. Veien er nå kort til aktiv nedgradering av Bryggen som reisemål dersom avbøtende tiltak ikke igangsettes snarest. Den beste vei å gå er å forholde seg til de forpliktelser som allerede foreligger, forpliktelser som gir mulighet for ivaretakelse, vekst og berikelse av Bergens engang så gode renomme.

 

Kultur er limet som binder samfunnet sammen. Et gjenreist Ekserserhus på krigsskadetomten bak Nøstegaten 39-45 vil binde sammen to av byens viktigste trehusmiljøer. Bergen kommune har nå mulighet til å enten knytte eller splitte trehusmiljøene på Nordnes og Sydnes. 

 

I årenes løp har det vært nødvendig å stadig påminne Bergen kommune om deres ansvar for Ekserserhusets gjenreisning. Vi i GJEVE vil heller bruke våre krefter til en dialog om Ekserserhusets muligheter. Bergen kommune antydet sitt ansvar for Ekserserhuset i Kulturarenaplan 2019 - 2030 ved å vise til bystyrevedtaket av den 20. januar 2016. Det beste ved Kulturarenaplan 2019 - 2030 er at Bergen kommune viser at kommunen ikke er fastlåst i å ignorere vedtakene fra sitt eget bystyre i 1999 og 2016 og Bergen kommune vil endelig slutte å ignorere landets øverste antikvariske myndighet, Riksantikvaren.

 

Vi ser frem til å samarbeide med kommunen og står til disposisjon for rådgiving, informasjonsformidling og koordinering for Ekserserhusets gjenreisning.

 

 

Med vennlig hilsen,

 

Bergen den  28. august 2018

 

 

David M. Lovret               Hans-Petter Svege          John-Erik Ågotnes             

styreleder i GJEVE 

 

 

 

 

kopi: 

Riksantikvaren, Fylkeskonservatoren i Hordaland, Fortidsminneforeningen og andre aktører som kan bidra til Ekserserhusets gjenreisning.

Denne merknaden vil bli lagt ut på websiden www.nøstebukten.org