Merknaden fra 219 kvinner på Nordnes

Publisert

Merknad til oppstartsmelding for privat detaljregulering NØSTEGATEN (DIKKEDOKKEN NORD) v/ ”219 Kvinner på Nordnes
28-11-14

Til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

MERKNADER TIL OPPSTARTSMELDING FOR PRIVAT DETALJREGULERING AV BERGENHUS,
GNR.165, BNR 574 M.FL, NØSTEGATEN (DIKKEDOKKEN SØR-BERSTADTOMTEN)

 

Hensikten med Konsekvensutredningen (KU) er å få oversikt over vesentlige konsekvenser en utvikling i tråd med planforslaget kan føre med seg, slik at disse er kjent både under utarbeidelse av planen og når det fattes vedtak. Spørsmålet for Nordnes Vest er om vi får en byutvikling som gagner byen som helhet, eller først og fremst private interesser på direkte bekostning av historisk bymiljø-

 

1. KAN VI LÆRE AV DET SOM HAR SKJEDD PÅ NEUMANN TOMTEN/ NØSTET PANORAMA?

Der har maksimal utnyttelse og maksimal fortjeneste vært ledetråden. Høyder ble presset opp under påskudd av kulturfunksjon/ Teatergarasje - som senere ble ’valgt bort’, uten at det fikk konsekvenser for utbygger. Priser presses opp gjennom flergangs-salg av tomter, noe som driver utnyttelsesgraden opp ytterligere. Flergangsalg er en mekanisme som ser ut til å bli gjeldende også for Dikkedokken sør. Det er derfor positivt at Rambøll tar opp den ”eksisterende bygningsmassens barrierevirkning mellom trehusbebyggelsen og sjøen: Rivning av deler av denne bebyggelsen kan åpne opp for nye siktakser og gangforbindelser i området og mellom eksisterende bygg og sjøen.”

Det blir en tragisk forringelse av historisk trehusmiljø hvis utbygging langs Nordnes Vest får fortsette med ruvende bygg som Nøstet panorama sin barriere i 9 etasjer/ 27m. Rammene satt I Kommunedelplanen (maks byggehøyde 16-27m fungerer ikke i historisk trehusmiljø).

Enhver kan ved selvsyn konstatere at høye bygg ikke bare kaster lange skygger på ettermiddagstid men også ødelegger bokvaliteten i området og virker ødeleggende for hele nabolaget. Det er derfor viktig at man konsekvensutreder hvordan en utbygging kan skje uten slike negative virkninger.

 

2. UTREDNING AV ET ØNSKET ALTERNATIV: KVARTALER OG SMUG

Snarere enn å kjempe mot det verste (en sammenhengende mur av luksusleiligheter og kontorer/ svære massive bygningskropper/ altfor høye lameller/ trafikkgenererende næring) ber vi om en utredningen av et ønsket alternativ: En bebyggelsesstruktur som viderefører den tette konsentrerte kvartalsbebyggelsen med smug som fungerer som uteoppholdsareal og fremmer sosialt felleskap, med smitt og smau som gir siktlinjer til vannkanten – og ikke minst, med kvartalers indre som fungerer som halvprivate trygge oaser. Småskårne miljøer med enkelthus tett i tett framfor store anlegg: når vi ser småskalabebyggelse blir realisert i historisk sentrum andre steder i landet (for eksempel Stavanger, Sandnes) må vi si oss uenige i kommunens kommentar til vår merknad til vedr. Dikekdokken nord: ”En tett/lav-struktur tilsvarende gamle trehusmiljøer ville vært vanskelig gjennomførbar m.t.p. vår tids krav til tilgjengelighet og brannsikkerhet, og trolig betydelig mer eksklusiv eller «luksuriøs» prismessig enn en større andel leiligheter.” Faktum er at leiligheter selges til en m2-pris på 40-50.000,- i Bergen sentrum, uansett byggekostnader. Er det rimeligere å bygge leilighetsblokker, så er det utbygger som tar fortjenesten – ikke kjøperen.

Å fremheve bebyggelsesstrukturen i eksisterende historiske trehusbebyggelse: Trehusmiljøet på Nordnes Vest brukes som turist-trekkplaster i dag - men ødelegges ved å pakke oss inn og gjemme oss bak alt for høye, alt for massive bygg. Ved å rive noen av de eksisterende bygningene får vi muligheten til å åpne opp og styrke det historiske trehusområdet.

Å få familier tilbake til sentrum, istedenfor dagens framskredne hyblifisering. Dagens boligkjøpere betaler dyrt for å være nærmest mulig sjøkanten på sine private altaner og nyte solen - som de har tatt fra nabolaget bak. Skyggelagte nærmiljø hyblifiseres i stadig større grad. Vi ber om en utredning av hvordan dagens planlagte verdioverføring fra eksisterende tett bebyggelse til nye høye leilighets kompleks kan snus. Bjørgeboden: Positivt også at ”Den eldste, bakre del av eksisterende sjøbod, Bjørgeboden, skal videreføres.” Vi ber om at å føre vann fram til boden igjen vurderes som et godt miljøtiltak/ historisk tilbakeføring.

 

3. KONSEKVENSUTREDNING OGSÅ I FORHOLD TIL FREMTIDIGE NABOER

Når det gjelder bebyggelse i Bergen sentrum må konsekvenser også vurderes i forhold til fremtidige byutviklingsområder. Sjøkanten langs hele Nordnes Vest må sees i sammenheng med en mulig ny bydel på forlengelse av Jekteviksutstikkeren/ dagens Hurtigruteterminal. Selv om de ikke skjer i morgen, så framstår det som god byutviklingspolitikk å legge en ny bydel på en forlengelse av Sydnes som en attraktiv ”Havneby” med sentral beliggenhet, sjølinje og fantastiske solforhold. Visjoner om flere sentrumsboere på lokk over dagens containerhavn, eller på fyllinger og pontonger, har blitt presentert i mange år, sist i Bergens Tidende 10.11.14 (“Vil huse 22.000 på containerhavnen”). Det er verdt å merke seg illustrasjonene til dette prosjektet, som viser et tett og hyggelig bomiljø i 3-5 etasjer.

Det er lite tillitsvekkende å bruke gammelt billedmaterial framfor å se på en kommende utvikling (jfr. Rambøll sitt Planprogram ’DETALJREGULERING MED KU NØSTET SJØFRONT’, der det 4-etasjers kontorbygget på TV2 kaien mangler)

Flere av våre merknader til planprogram for Dikkedokken Nord vil også gjelde for planarbeide med Dikkedokken Sør:

  1. De to planprosessene Dikkedokken nord og syd bør formelt samordnes, og konsekvensutredes samlet, i tråd med forskrift om konsekvensutredning og kumulativ virkning. Fagetaten bør vurdere om mangel på samlet utredning er lovstridig.
    Kommunen skriver i kommentar til denne gjennomgående merknaden vedr. Dikkedokken Nord: ”Det vil være en koordinering i form av … mellom de to forslagsstillerne, og kommunen vil arbeide med de to planene parallelt.” (koordinering i form av – hva??)
  2. Offentlig tilgjengelig kaifront og vannkant (Positivt: Rambøll omtaler etablering av en offentlig sjøpromenade som en viktig forutsetning I planarbeidet.)
  3. Trafikkalternativer: tunell fra Klostergarasjen/Nordnes øst, sjøpromenade, bildelingssystemer. Vi ber om at slike alternativer/ pilotprosjekter konsekvensutredes helt konkret. Vedrørende eventuell barnehage på kaikanten: barnehage genererer veldig mye biltrafikk… Vi vil minne om at det kommunaleide, skjermete og naturnære området inne på Fredsriksberg festning kan være bedre egnet.

Påminnelse:

Både Nøstegate/ miljøgate og marina må bli del av konsekvensutredning/ planprogrammet.

219 Kvinner på Nordnes v/
Eyvor Gyllander, lektor
Susanne Urban, siv.ark.MNA