merknad fra Nøstet, Verftet og Klosteret velforening

Publisert

NVK Nøstet, Verftet og Klosteret velforening Klosteret 2, 5005 Bergen

 

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. Til: Rambøll AS ved Linn skjold (Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.) Bergen 30.november Merknader til forslag for planprogram for privat detaljregulering av Bergenhus, gnr. 165, bnr 574 m.fl, NØSTEGATEN (Nøstet sjøfront):

 

Nøstet, Verftet og Klosteret velforening (NVK) ønsker med dette å komme med merknader til planprogrammet for privat detaljregulering av Bergenhus, gnr 165 bnr 574 m.fl., Nøstet (også omtalt som Dikkedokken Syd). Vi synes det er svært positiv at dere har tatt initiativ til å ha en dialog med NVK selv om planprosessen fremdeles er i en tidlig fase. Vi takker også for utsettelse på merknadsfristen.

Generelt mener vi at det foreslåtte planprogrammet er ryddig og gjennomarbeidet. Vi fremmer likevel i alt 16 konkrete forslag til reformuleringer, i tillegg til en del merknader til planprosesser. Innledningsvis finner vi det riktig å gi utrykk for at vårt primære standpunkt er at de to pågående planprosessene for arealene nord og syd for Dikkedokken er av et så stort omfang og kompleksitet at det burde vært gjennomført en områderegulering som så disse to planene under ett. Når dette ikke er blitt krevd av Etat for byggesak og private planer i Bergen kommune (heretter fagetaten), vil vi påpeke at det ligger et stort ansvar for samarbeid og koordinering på begge utbyggerne slik man identifiserer løsninger som er optimale for området og byen. Vi synes derfor det er positivt at planprogrammet på side 18 og 19 omtaler denne typen koordinering. NVK vil likevel få utrykke bekymring for om en slik koordinering vil finne sted i tilstrekkelig grad. For det første kan opplagt være interessemotsetninger mellom utbyggerne i forhold til eksempelvis eventuell endring i vei, trafikkmønster, byggehøyder med mer. For det andre ser det ut til å bli forskjell på hvor raskt de to prosessene vil gå fremover. Dette vil gjøre det vanskeligere å finne gode løsninger for området som helhet.

Vår andre generelle merknad er at NVK er positive til en utvikling i området som forbedrer kvalitetene det allerede har og fører til et enda bedre bomiljø. Vi mener utbyggingen har potensial til å bidra med mange nye kvaliteter til området og til byen som helhet. Blant de viktigste momentene her er etter vårt syn bedre offentlig tilgang til sjøfronten, et åpnere byrom med bedre siktakser og nye møteplassser. Planen kan også gi en mer fornuftig avvikling av trafikk for gående og syklende og etablering av trafikkløsninger som stimulerer til mindre bilbruk. Utbyggingen kan også potensielt føre til at den svært skjemmende og høye bebyggelsen i Nøstegaten blir revet og bedre tilpasset områdets egenart og arkitektur.

Tidligere planprosesser for (deler av) planområdet har identifisert en rekke sentrale problemstillinger. Etter vår vurdering er hovedparten av potensielle negative eller konfliktfylte konsekvenser godt utredet i disse prosessene. Disse utredningene har også vist at en utbygging potensielt kan være svært negativ for mange av de bokvalitetene som området har i dag. Vi mener at den kunnskapen som tidligere utredninger har gitt om hvordan en utvikling av området bør skje, bør brukes aktivt i utformingen av denne planprosessen. Vi mener at dette grunnlag for at planprogrammet kan reformuleres, slik at det i større grad legges opp til å søke etter hvilke løsninger som er optimale for hele området og som i størst mulig grad kan tilfører det nye kvaliteter. En generell kommentar til planprogrammets innretning og oppbygning er derfor at det i større grad bør legges opp til å identifisere løsninger som er optimale for hele bydelen og bomiljøet. Dette bør være særlig aktuelt i denne planen fordi de potensielle negative konsekvensene er såpass velkjent fra tidligere planprosesser.

Selv om planprogrammet er gjennomarbeidet og nevner de fleste relevante utredningstemaene, er det etter vår vurdering uklart hvordan ulike hensyn skal bli vektet mot hverandre. Her mener vi at føringer fra kommunedelplan sentrum (KDP/Senterområde S8), Kommuneplanens arealdel (KPA), samt innspill fra fagetaten og byantikvar i forbindelse med planprosessene kan brukes for å identifisere hva som er en ønsket byutvikling. Mange av formuleringene i disse reguleringsplanene er mindre målbare og generelle. De gir likevel viktige overordnede føringer for byutvikling. Det å ta hensyn til disse føringene synes ikke minst å være av meget stor viktighet siden det nå skal skje en betydelig områdeutvikling mellom TV2 og USF verftet uten at det har blitt behandlet en samlet områdeplan. Basert på tidligere konsekvensutredninger, dialog med beboere i området (blant annet på et diskusjonsmøte NVK arrangerte 25.november) og tolkning av overnevnte reguleringsplaner, vil vi komme med våre forslag til hvordan det positive potensialet for å forbedre bomiljøet kan realiseres gjennom å følge opp disse føringene i planarbeidet og planprogrammet.

Vi konkretiserer dette under de enkelte underpunktene i den påfølgende teksten. De ulike temaene er oppsummert konkrete (nummererte) innspill til hvordan planprogrammet kan reformuleres. I denne gjennomgangen har vi valgt å behandle punkter fra planens del 5 (Antatte problemstillinger og utfordringer) og planens del 7 (Utredningsprogram) under ett.

Mange av disse innspillene er knyttet til vår generelle kommentar ovenfor om planprogrammets mulighet for å identifisere en ideell byutvikling. Dette er også et innspill til planprogrammets metodikk og organisering. Her heter det i del 7.2 på side 20 at det skal "gjennomføres en verdivurdering". Slik dette er formulert nå, er det høyst uklart hvilke verdier eller kriterier som skal anvendes. Spørsmålet i en slik verdivurdering vil jo være hva som er verdifullt. Dette fremgår ikke fra programplanen, selv om det vises til noen overordnede føringer. Våre innspill på de enkelte underpunkter er derfor forslag til hvordan de eksisterende og potensielle verdiene skal i området skal vurderes. Dette vil både gjøre det mulig å vurdere konsekvenser på en relevant måte, og gi tydeligere rammer for hvordan man skal utrede om den planlagte utbyggingen (i sine ulike alternativer og utforminger) faktisk vil gi et bedre bomiljø i bydelen.

Planprogrammet omtaler under punkt 7.3 at man vil ta i bruk fagtema listet under "ikkeprissatte konsekvenser" i Statens Vegvesens håndbok 140. Vi viser her til at Statens Vegvesen kom med en revidert utgave i 2014 (Håndbok V712). Så vidt vi kan se er ikke de to versjonene vesensforskjellig på de områdene som er aktuelle for denne planprosessen. Vi har gitt referanser til den reviderte versjonen der dette er relevant.

Konkrete forslag til endringer i planprogrammet Punkt 2.1 Beliggenhet og avgrensing (side 8) Formuleringen "den eksisterende bebyggelsen hindrer utsikt til sjøen" er delvis feil. All bebyggelse tett på sjø vil naturligvis i noen grad hindre utsikt til sjø. Dagens situasjon er at deler av planområdet langs Nøstegaten 72 til 78 (primært arealet i del B i alternativsvurderingen) har en meget høy og skjemmende bebyggelse som totalt blokkerer all utsikt til sjø fra hele den bakenforliggende bebyggelsen. Bebyggelsen i andre deler (Nøstegaten 82 – 119 / del A og C i alternativsvurderingen) er relativt sett lav og hindrer i mye mindre grad utsikt til sjø. Dette gjelder ikke minst for den eldre trehusbebyggelsen fra om lag kote 15 og oppover (nedre Strangehagen og videre opp mot Strangehagen). Fra disse husene gir dagens situasjon god eller meget god utsikt til sjø. Denne differensieringen er særlig viktig siden den lave bebyggelsen i del A og C bidrar til lys og luft for hele området, også til del for den bebyggelsen som ligger i skyggen av Del B. Dette har også betydning for vurderingen av hvordan nye bygg vil påvirke nabolaget.

Innspill til reformulering i planprogrammet: 1. Planprogrammet reformuleres slik at det tydelig fremkommer at det primært er Nøstegaten 72-78 som i dag skygger for sjøutsikt, mens området rundt Nøstegaten 82 til 119 er preget av moderate byggehøyder som gir store deler av den omkringliggende bebyggelsen, sjøutsikt, gode lysforhold og god luftutskiftning.

Punk 4 Beskrivelse av ny plan (side 15) Mange av våre andre kommentarer vil kunne ha betydning for hvordan planen bør beskrives i del 4. Generelt gjelder dette oppfordringen om å være tydeligere med målsetningene med planen og knytte disse til en verdivurdering som er forankret i reguleringsplaner og andre politiske målsetninger.

NVK vil bemerke at vi mener at det er fornuftig at planområdet hovedsakelig reguleres til privatboliger. Dette kan enklest kombineres med andre føringer for bruken av området.

Dersom det legges til rette for et stor andel større familieleiligheter vil det være positivt for bomiljøet. Vi mener at at det kan være fornuftig med å avsette en mindre del av arealet til næringsareal. Både areal til detaljhandel og næringsaktiviteter som kan skape et godt bomiljø (treningssentre, kafevirksomhet, o.l.) vil være verdifullt for nærområdet. Større kontorlokaler eller tyngre næringer som genererer mye persontrafikk og eventuell tungtransport mener vi bør være mindre aktuelt.

Siden det blir gitt en helt generell beskrivelse her, har vi ikke gitt noen konkrete innspill på endring, men vil anbefale revisjon av beskrivelsen i tråd med våre andre innspill.

Punkt 5.1 Bystruktur, byform og byliv & punkt 7.3.1 Landskapsbilde/bybilde (side 16 og 20) Planprogrammet slår her fast at "Vesentlige vurderingstema for nye tiltak er byggehøyder og utnyttelse, utforming av byrom og bebyggelse, siktlinjer, allmenn tilgang til sjøfronten, attraktivitet på gateplan og hensyn til de bakenforliggende boligområdene." De overordnede føringene og gjeldende reguleringsplaner for området er gjennomgått i planens del 3. Vi vil foreslå at planprogrammet blir reformulert slik at disse målsetningene brukes for å definere konkrete målsetninger med planprogrammet som kan brukes for å vurdere ulike alternativer og for verdisetting i konsekvensvurdering (KU).

Selv om KDP Sentrum fra 2001 juridisk gjelder foran KPA fra 2010 på en rekke områder er prosessen og de overordnede føringene i KPA avgjørende for hva som er en ønsket byutvikling og hvordan ulike verdier skal prioriteres mot hverandre. Bergen by har utviklet seg betydelig siden arbeidet med KDP sentrum for nesten 15 år siden. Prosessen med KPA er av nyere dato. Vi mener det særlig er relevant å ta hensyn til beskrivelsen av overordnet utbyggingsmønster fra planbeskrivelsen med bestemmelser. Dette er eksempelvis omtalt i forarbeidende til vedtatt KPA (kapittel 3) hvor det blant annet heter

 Dersom Bergen skal opprettholde sin status med en viktig europeisk bykjerne, må de historiske

tradisjonene gi premisser for byutviklingen. Det er et mål å bevare og forsterke kvalitetene i det sentrale

byområdet, (…) Det overordnete prinsippet om at all ny bebyggelse skal underordnes det

kulturhistoriske landskapet og tilpasses høydene i eksisterende bebyggelse videreføres fra gjeldende

plan. Dette gjelder også bestemmelsene om fortetting i det sentrale byområdet, bydelssentrene,

lokalsentrene og bybanestoppene. (KPA 2010, planbeskrivelse med bestemmelser datert 20.august 2010,

side 16)

Dette kan leses som et allment prinsipp om hvordan hensynet til fortetting og videreutvikling av det sentrale byområdet skal vektes i forhold til de kulturhistoriske særtrekkene for den historiske bykjerne (dette er også viktig for våre merknader under punkt 5.2 og 7.3.4, se under). Denne tilnærmingen er til dels konkretisert under KPA bestemmelsen i § 6, som er juridisk bindende for planområdet.

 Tiltak, bygninger og anlegg skal bidra til lesbarheten og opplevelsen av Bergens naturlandskap og kulturhistoriske landskap. Høy kvalitet på stedsutvikling, byforming og arkitektur skal vektlegges. Det skal redegjøres for dagens stedskvaliteter og hvilke nye bruksmessige og visuelle kvaliteter som tilføres omgivelsene og det offentlige rom. Der god tilpasning til omgivelser og terreng er viktig skal utformingen visualiseres. Nye tiltak, bygninger og anlegg skal:

 

Hensynet til disse føringene er også understreket i fagetatens oppstartsnotat. I notatet blir det også vist til at selv om KDP Sentrum gjelder foran KPA når det  eksempelvis gjelder byggehøyde. Det heter blant annet under punkt 4.4 fra oppstartsnotatet at

 

 Sett i relasjon til retningslinjene for byutviklingsområdet som følger av KDP Sentrum, er det et spørsmål om ikke de maksimale byggehøydene som følger av KPA 2010 senterområde S8 Sjøfronten, innebærer en bedre tilpasning til omgivelsene og kulturminneinteressene i området.

 

Planbestemmelsen det vises til her angir at nye bygg i S8 området skal ha en maksimal byggehøyde på 16 meter og %-BRA på maksimalt 200%. Tidligere planprosesser i området og på den aktuelle har vist av byggehøyde er et meget konfliktfylt tema når det skjer innenfor det historiske sentrum av Bergen og til dels mellom vernede kulturminner (Bjørgeboden, Dikkedokken og trehusbebyggelsen omfattet av spesialområde bevaring i plb §25). Enkelte av de nyere byggene, slik som Nøstet panorama er etter vår vurdering klare brudd på intensjonene i KPA. I behandlingen av planprogrammet for den tilstøtende tomten på Dikkedokken Nord kom også kulturminnemyndighetene med klare signaler som forsterker fagetatens vurdering. De skrev blant "vi[vil] også peike på det samanhengande trehusbeltet av nasjonal interesse frå Sydnes/Nøstet og til Georgernes Verft, eit bygningsmiljø som i det siste er vorte innebygd på ein uheldig måte." (fra "Vurdering av KU-plikt. Notat", datert 21.november 2013).

Dette må forstås som et tydelig signal om at barrierevirkninger ikke bare skal unngås, det gir også tydeligere føringer for hva som regnes som barrierevirkning. Som vist ovenfor har denne vurderingen også en politisk forankring i bestemmelsen fra KPA §20. Bestemmelsen i KPA angir også andre vesentlige rammer for utvikling i S8, vi vil særlig trekke frem bestemmelsene:

 4. Ved alle byggeprosjekter skal det beskrives hvilke nye bruksmessige og visuelle kvaliteter som tilføres omgivelsene og tilstøtende byrom.

5. Byrommene skal ha god sammenheng med eksisterende og planlagt bystruktur, kollektivholdeplasser, historiske strukturer og kulturminner, oppholdsareal langs sjø og vassdrag og ta utgangspunkt i viktige utsyn eller siktlinjer til omgivelsene. Gangakser skal lede til og gjennom sentrale byrom.

6. Der byrom møter sjøen skal tilliggende tomter bebygges med spesiell omtanke for bakenforliggende bebyggelse og allmenn tilgjengelighet.

I tillegg er det i KDP sentrum fra 2001 flere relevante bestemmelser for å operasjonalisere målsetninger for planprogrammets punkt 5.1 og 7.3.1. Her siterer del 3 i planprogrammet de fleste relevante bestemmelsene i § 4.6 samt til spesifiseringen av utviklingsområde D – Nordnes vestside I tillegg vil vi gjerne fremheve:

 

 § 5.2

Byrommenes historiefortellende egenskaper som byplanelement og som forbindelse mellom viktige byfunksjoner skal legges til grunn ved opparbeidingen. Viktige historiske detaljer må bevares, rekonstrueres eller nytolkes Til det videre planarbeidet arbeidet vil vi her gjerne legge til at byggene i Nøstegaten 72 -78 i dag skygger for praktisk talt alt sollys på formiddagstid for husene mellom Nøstegaten til Skottegaten. Den lave bygningsmassen ved Bjørgeboden og Nøstegaten 119 bidrar derimot svært positivt til at området fra Verftsbakken til Strangebakken og Skottegaten får luft og sol på ettermiddagstid. Fordi Nøstegaten 72 -78 (område B i planprogrammet) består av høye hus er det helt vesentlig at boligmassen mot Dikkedokken (Område A og C i planen) er relativt lave. Dersom det plasseres høyere bygg enn i dag i felt A vil disse ta ytterligere sol og luft på ettermiddagstid for den samme bebyggelsen. Dette vil også være tilfelle ved en utbygging på Kjødetomten med høyere bygningsvolumer enn i dag. Vi vurderer derfor byggehøyde som et helt vesentlig utredningstema som både må belyses grundig og hvor det kreves tett samarbeid mellom Rambøl og Lie og Øyen. Vi mener at de tidligere utredningene gjennomført av Rambøll for den aktuelle tomten allerede har dokumentert at byggehøyder over 16 meter sannsynligvis vil ha svært negative konsekvenser uavhengig av byggenes utforming og plassering. Det kan argumenteres for at de høyeste byggene bør plasseres lengst ut mot sjøen (mot vest). Ulempen er at dette vil ta mer utsyn til sjøen fra husene som i dag ser den (Fra Nedre Strangehagen og opp til Strangehagen). Det vil også svekke tilknytningen mellom trehusbebyggelsen og sjøen (ikke minst sett fra sjøen), potensielt svekke Bjørgebodens tilknytning til sjøen, samt bryte landskapsbilde. Lavere byggehøyde vil gi lavere konfliktnivå og passe bedre inn i den eksisterende bebyggelsen. Basert på de politiske føringene vil vi foreslå følgende reformulering i planprogrammet: Innspill til reformulering i planprogrammet: 2. Punkt 5.1 reformuleres slik at målsetninger for å videreutvikle bystruktur, byform og byliv i tråd med reguleringsplanene blir spesifisert. Planprogrammet bør inneholde en omtale av hvilke arkitektoniske krav som skal stilles til ny bebyggelse og definere etterprøvbare kriterier. Et utgangspunkt kan her være formuleringen fra arbeidet med KPA hvor det heter at "ny bebyggelse skal underordnes det kulturhistoriske landskapet og tilpasses høydene i eksisterende bebyggelse". Planprogrammet bør vise til de overordnede føringene og understreke at bygg skal gis arkitektoniske kvaliteter som kommuniserer godt med den eksisterende trehusbebyggelsen. Fordi de nye byggene vil ligge inn mot Bjørgeboden, mellom Bjørgeboden og Dikkedokken og grense til en trehusbebyggelse som er et kulturminnemiljø er dette viktig. Bjørgebodens utforming, volum og takutforming (arker, valmede tak) bør således være til inspirasjon. Også plassering av nye bygg bør diskuteres under punkt 5.1 Det bør være et mål med planen å forbedre dagens siktakser.

3. Punktet 5.1 bør også eksplisitt omtale konflikter rundt byggehøyder og angi utbyggers intensjon om å unngå slike konflikter i denne prosessen. Vi mener at det helt klart må være et mål for planen å følge oppfordringene som allerede er gitt fra fagetaten og kulturminnemyndigheter om å redusere barrierevirkningen. Det er velkjent at byggehøyder er det som i størst grad også utløser et svært høyt konfliktnivå mot beboerne i området. Utbygger vil dempe dette konfliktnivået ved å gi tydeligere signaler om at man ønsker å bidra til en ønsket byutvikling gjennom å følge KPA S8 på dette punktet.

4. Punkt 7.3.1 i planprogrammet refomuleres slik at fremkommer at målsetningene definert i punkt 5.1 skal brukes som kriterier i en verdivurdering. Alternativt kan man refomulere disse punktene slik man erstatter den generelle formuleringen "plassering og utforming" med den mer presise formuleringen "En ideell plassering og utforming av ny bebyggelse i tråd med KPA og andre føringer".

Punkt 5.2 Kulturminner & punkt 7.3.4 Kulturmiljø og kulturminner (side 16 & 21) Mange av punktene drøftet over er relevante også her. Planprogrammet beskriver kort kulturminnene i området, men er litt mindre tydeligere på hvilke verdier de utgjør. For det første er bebyggelsen som tilstøter planområdet vernet som kulturminne. Fra beskrivelsene i NB! Registeret til Riksantikvaren og gjeldende reguleringsplaner er det tydelig at dette er et kulturmiljø som er vurdert til å ha svært stor verdi. For det andre er det Dikkedokken, som er et teknisk kulturminne som inngår i samme reguleringsplan som spesialområde bevaring. For det tredje er det Sjøboden (Bjørgeboden) som ligger i planområdet, denne vurderes i planprogrammet til å ha høy verneverdi. For det fjerde er det et automatisk fredet marinarkeologisk kulturminne i sjøen utenfor Dikkedokken.

I KPA §12 heter det:

 

 I områdene definert som "Nasjonales kulturminneinteresser i by" skal det tas særlige hensyn til at det foreligger nasjonale interesser knyttet til kulturminneverdiene, både enkeltbygg og miljøer. Området skal forvaltes og utvikles slik at kulturminneverdiene ikke svekkes eller forsvinner (jamfør Riksantikvarens "NB! Register").

 

Det synes derfor klart at alle disse kulturminnene har stor verdi etter standarder for konsekvensanalyser (jf. V712:180). Vi viser også til vurderingen fra kulturminnemyndighetene i notatet om planprogrammet for Dikkedokken nord (sitert ovenfor). NVK vil foreslå at planprogrammet reformuleres slik at det tydeligere slår fast at det er et mål å videreføre eller øke verdiene til kulturminnene. Det bør slås fast at dette vektlegges meget høyt og at løsninger som ikke reduserer verdien til disse må vektes tungt i en verdivurdering (jf. planprogrammet punkt 7.2). Vi vil gjerne peke på at det synes fult ut mulig å finne løsninger som øker verdien til disse kulturminnene. Eksempler er løsninger som bevarer og åpner opp rundt Bjørgeboden og knytter denne til sjøen, løsninger som ikke bygger inne Bjørgeboden og Dikkedokken med bebyggelse som bryter med tradisjonell arkitektur, løsninger som gir bedre forbindelse mellom trehusbebyggelsen og sjøen. Vi viser her særlig vurderingene av omfang i den reviderte Håndboken for konsekvensanalyser fra Staten Veivesen:

 

 Omfanget kan være knyttet til direkte arealbeslag eller det kan påvirke sammenhenger mellom kulturmiljøet og omgivelsene. Andre forhold som endringer i grunnvannstand, økt barriere¬virkning, støy, fragmentering eller terrenginngrep kan også påvirke et kulturmiljø. Endringer i omgivelsene kan også påvirke den kulturhistoriske konteksten eller sammenhengen mellom kulturmiljøer. I noen tilfelle vil opplevelsen av kulturmiljøet bli redusert og konteksten de ligger i bli svekket (V712:182, vår understrekninger)

 

Det synes klart at omfanget av slike virkninger skal vurderes, og dette må tas inn i planprogrammet. Særlig relevant er sammenhengende mellom kulturmiljøet og omgivelsene. I tillegg synes det sentralt at man også vurderer potensiale for ringvirkninger og fordelingsvirkninger (jf. V712:184, samt kapittel 8). Bebyggelse og bebyggelsesstruktur er angitt som eget utredningspunkt i del 7.3.4. Dette er ganske vagt formulert, man vi oppfatter det slik at det omfatter de virkningene som vi har beskrevet over Innspill til reformulering i planprogrammet: 5. Planprogrammet må ha som mål å ha positive virkninger for kulturmiljøet.

6. Kulturmiljøet må defineres som å ha stor verdi.

7. Høyde på ny bebyggelse blir vurdert som del av virkningen for kulturmiljøet (barrierevirkning/ fordelingsvirkning) 8. Arkitektonisk utforming av ny bebyggelse blir vurdert som del av virkningen for kulturmiljøet (kulturhistorisk kontekst) 9. Under punkt 7.3.4 bør det i beskrivelsen av utredningstemaet spesifiseres at det er flere kulturminner i området (Kun trehusbebyggelsen er nevnt nå), og at virkningen mot alle de ulike minnene, og mellom dem, skal vurderes. I tillegg bør influensområdet bli beskrevet slik at det fremkommer helt klart at også konteksten/ kulturmiljøet (jf. sitat over) inngår som del av influensområdet.

Punkt 5.3 & punkt 7.3.5 Trafikk og parkering (side 17 og 22) Planprogrammet angir relevante hovedtema og legger opp til trafikkanalyse. Vil gjerne gi noen relevante kommentarer om hvordan vi opplever situasjonen og hva vi mener er relevante målsetninger.

De to planlagte utbyggingene ved Dikkedokken, sammen med utbyggingen av Nøstet Panorama, kan potensielt gi betydelig økt veitrafikk. Dette kan i seg selv være negativt for bomiljøet langs Nøstegaten. Vi vil her særlig trekke frem behovet for å vurdere fremtidig trafikk kapasitet i krysset mellom Nøstegaten og utkjøringen fra Klostergarasjen (Vestre Murallmenning), samt i lyskrysset mellom Nøstegaten og Komediebakken. Her er det allerede kødannelsen i rushtrafikken. Trafikk ut fra Klostergarasjen har i dag vikeplikt mot Nøstegaten. Dette ligger utenfor planområdet, men fremtidig kødannelse kan potensielt strekke seg inn i Nøstegaten.

En utbygging som fører til økt biltrafikk i hele Nøstegaten er ikke positiv. Nasjonale, regionale og lokale reguleringsplaner er helt klare på at fremtidig trafikkvekst skal skje gjennom gang- og kollektivtrafikk, og ikke økt bruk av privatbil. I tillegg er lokal luftforurensing er allerede et betydelig problem i Bergen. NVK mener at et relevant utredningstema er tilrettelegging av hele Nøstegaten som miljøgate, med smalt gateløp, brede fortau, og tydeligere markering av 30 sone enn i dag. Bergen har en egen satsing for økt utbygging av sykkelveier. Det bør anlegges egen sykkelvei langs Nøstegaten og det bør i samarbeid med utbygger for Dikkedokken Nord vurderes om denne kan krysse Dikkedokken og gå langs sjøfronten. Det bør legges til rette for at bilbruk er upraktisk og ukomfortabelt.

Eksempelvis ved bygging av et gatetun, fartsdumper og svinger som reduserer fart i tilknytning til mulig fremtidig allmenning ved Bjørgeboden/Dikkedokken.

Planen bør ha som mål å legge rette for alternative løsninger for persontrafikk. Vi vil anbefale at man har dialog med Bergen kommune om muligheten for bygge betydelig færre p-plasser enn parkeringsnormen tilsier. Dette kan kompenseres ved gjennom å prioritere lade/P-plasser til elbiler, tilrettelegging for bildelering og innendørs sykkelparkering. Gjesteparkering må henvises til Klostergarasjen. Nedkjøring parkeringsanlegg. Bør skje lengst mulig syd i området, gjerne ved Holbergsallmenningen om mulig, slik at trafikken ikke trenger å kjøre Nøstegaten helt til Bjørgeboden (jf. utredningstema under punkt 7.3.5).

Innspill til reformulering i planprogrammet: 10. Det utarbeides tydeligere målsetninger for gode parkerings og trafikkløsninger med vekt på å prioritere gang- og sykkeltrafikk, samt redusert bruk av privatbil.

11. I verdivurderingen kan måloppnåelse for de ulike alternativene vurderes opp mot disse målsetningene.

12. Under punkt 7.3.5 refomuleres temaet slik at det fremkommer at "etablering av miljøvennlige løsninger som fremmer redusert bruk av privatbil" er en del av dette temaet.

13. Første utredningspunkt under punkt 7.3.5 reformuleres slik at det fremkommer at veistandard "miljøgate med sykkefelt" inngår.

14. Etablering av løsninger for redusert bruk av privatbil tas inn som eget utredningstema under punkt 7.3.5. Her har NVK fått innspill fra naboer om at utbygger bør vurdere et samarbeide med Bilderingen i Bergen. Vi har også forstått det slik at det i andre land er etablert bildesystemer er knyttet til et sameie. Et annet relevant punkt er etablering av ladepunkter for elbil.

15. Kapasitet i kryss mot utkjøring Klostergarasjen og lyskryss mot Komediebakken tas inn som utredningspunkt under punkt 7.3.5.

Punkt 5.5 Energi og energiforbruk (side 17) Dette skal utredes men det er ikke lagt opp til noen målsetninger for Energi og energiforbruk.

Tidsplanen for planprosessen tilsier at byggestart vil skje etter 2015 og at nye og strengere energikrav kan ha trådd i kraft. NVK synes likevel at det vil være positivt om utbygger viser samfunnsansvar og setter seg ambisiøse mål på dette området.

Punkt 5.8 Avfallshåndtering (side 17) Vi viser til diskusjon på dialogmøte om at "graveklubben" har lagt opp til at bosssug skal anlegges i Nøstegaten sommeren 2015. NVK vil anmode om at man prøver å koordinere dette med mulig rehabilitering av gaten. Vi anbefaler at utbygger har dialog med "Graveklubben" om dette.

Punkt 5.9 Barn og unge (side 17) & 7.3.2 Nærmiljø (side 21) Planområdet har i dag begrenset betydning for barn og unge og for nærmiljøet. Bruken av det offentlige området rundt Georgernes Verft viser at det er stor etterspørsel etter gode sjønære fellesområder. En utredning av dette temaet kan gjerne bygge videre på erfaringene borettslaget på Georgernes Verft har hatt med å kombinere boligområde og offentlig sjøfront.

Vi mener at det bør utredes hvordan sjøfronten kan tilpasses aktuell bruk. Momenter her vil være tilpasning til bading, fiske, picnic aktiviteter uten unødvendige konflikter.

Det synes opplagt at en målsetning om å forbedre planområdets verdi for barn og unge og nærmiljøet vil kunne realiseres. Dette bør være et mål. Det er i tidligere planer lagt opp til en åpen allmenning rundt Bjørgeboden. Vi er positive til dette og mener at det vil være naturlig å vurdere et lekeområde parkområdet i tilknytning til en slik allmenning. Det er flere mindre lekeplasser i den tette småhusbebyggelsen, men de nærmeste større tilrettelagte lekeområdene er et stykke unna. Som et tillegg eller alternativ kan man utrede løsninger for å skape byrom som legger til rette for aktive møteplasser for barn, ungdom og voksne. Vi vil her legge til at dagens smau og plasser mellom trehusene fungerer som svært gode offentlige møteplasser og lekeområder. Et eksempel på dette er Strangeplassen hvor man p\å det meste kan finne et tyvetalls barn i lek. Denne plassens popularitet skyldes ikke minst sol, lys og luftforhold som igjen er avhengig av bygningsvolumene i særlig Nøstegaten 119.

Innspill til reformulering i planprogrammet: 16. Under punkt 5.9 bør det defineres som en målsetning at planområdets positive betydning for barn og unges interesser skal heves. Det bør også være et mål om at utnyttelsen av planområdet ikke skal redusere verdien av eksisterende byrom Punkt 5.10 Konsekvenser i anleggsperioden NVK mener det bør vurderes om det er nødvendig og/eller mulig å koordinere anleggsperioden med en eventuell utbygging av Dikkedokken nord.

6. Alternativsvurderinger Vi mener inndelingen i tre delområder er fornuftig. Vi merker oss at det er antydet at område A prioriteres for boliger, mens delområde B kan brukes til kombinasjonsformål. Dersom alternativet med full fornying blir aktuelt mener vi at en stor andel av arealet bør knyttes til boliger. En sammenhengende sjøpromenade fra Vestre Holbergsallmenning til Dikkedokken bør da anlegges. En full fornying vil også utløse et svært stort potensial for å tilføre den bakenforliggende bebyggelsen mange nye kvaliteter, eksempelvis ved å redusere byggehøyde og åpne opp mot sjø slik at bunnen ikke av Strangebakken ikke lenger er sperret. Riktig gjennomført mener vi derfor at alternativet med full fornying er det som har stort positivt potensial. Slik vi har forstått det er ikke valget mellom de ulike alternativene knyttet til resultatene fra konsekvensutredningene, men handler primært om hvem som vil eie den samlede bygningsmassen i del B (siden deler av denne er for salg) og om fremtidig eier er interessert å ta del i et utviklingsprosjektet som planprogrammet foreslår.

Vi mener det er mindre relevant å definere mer eller mindre fiktive utbyggingsalternatiser som man så skal bruke en KU til å velge mellom. Det mener at det kan være relevant å trekke inn de målformuleringene og vurderingskriteriene som vi har foreslått for å sammenfatte hvordan de optimale valgene skal identifiseres. Dette kan eventuelt gjøres i punkt 6.

Punkt 7.2 Metodikk og organisering / 7.3 Forslag til konsekvensutredningsprogram Som det fremgår av våre kommentarer foreslår vi at det gjøres en presisering av målsettinger og verdier i planområdet. Det fremgår av planprogrammet at det skal "gjennomføres en verdivurdering." Vi viser her til håndbok V712 og til fremgangsmåten som er beskrevet der.

Det anbefales at eksisterende verdier i et planområde blir verdsatt og at man definerer omfanget av virkninger kvantitativt i en bipolar 7 delt skala (stort negativt omfang til stort positivt omfang av virkninger).

Det er umulig å gjøre dette uten å på forhånd definere noen tydelige målsetninger om hva som er verdifullt og som skal ivaretas. Dersom man ikke definerer slike mål blir det svært uklart hvordan man skal vekte ulike hensyn i en slik verdivurdering. Derfor mener vi at planprogrammet bør definere noen overordnede mål som skal realiseres gjennom planen. Som angitt i våre merknader mener vi at de overordnede politiske retningslinjene og eksisterende kunnskap fra tidligere planprogrammer gir et godt grunnlag for dette.

Vi mener at dette vil være et godt redskap for å synligjøre hvilke verdier som de ulike alternative støtter oppunder og for å identifisere optimale løsninger for bydelen. Vi er klar over at det for utbygger også vil være egeninteresser knyttet til profittmuligheter ved ulike løsninger tilstede. Slike valg må imidlertid utbygger ta innenfor de rammene som samfunnet setter. Planprosesser skal sikre en riktig balanse mellom samfunnets behov og utbyggers interesser. Problemet med en rekke planprosesser og konsekvensutredninger er at utbygger også har stor kontroll over verdivurderinger og prinsipper som ligger innbakt i hva som og hvordan ulike forhold vurderes. Det øker konfliktnivået og gir liten tillitt til prosessen. Den fremgangsmåten vi har forsøkt å skissere vi til forskjell være mer transparent på hva som er verdiene som blir prioritert. Vi mener at det vil være i utbyggers interesse å underbygge at man faktisk har forsøkt å identifisere løsninger som gir en optimal virkninger for de samfunnsverdier som er definert som viktige i politisk vedtatte planer. Fordi den er transparent vil fremgangsmåten også kunne være konfliktdempende, tillitsvekkende og ikke minst politisk relevant.

Vi ser frem til en videre dialog i saken og stiller gjerne opp for å oppklare/presisere våre forslag til endringer i planprogrammet.

Med vennlig helsing Styret i Nøstet, Verftet, Klosteret velforening